Mer helse for hver krone? Hvorfor effektivitetsanalyser sjelden svarer på det viktigste spørsmålet

Abstract

Sammendrag Som følge av «eldrebølgen» vil behovet for helsetjenester bli stadig større. Mye av belastningen faller på kommunene, som har ansvar for pleie- og omsorgstjenestene. Effektiv produksjon av tjenester vil være en forutsetning for en bærekraftig utvikling av morgendagens pleie- og omsorgstjenester. I oppgaven stilles spørsmål ved om effektivitetsanalyser evner å svare på hvem som leverer «mest helse for hver krone». Oppgaven tar for seg produktet i helsevesenet generelt, og pleie- og omsorgssektoren spesielt, med helse som bakteppe. Det overordnede målet med helsearbeid er å forbedre befolkningens helse. Forbedret helsetilstand er altså produktet i helsevesenet. I mangel av direkte indikatorer for helseeffekt bruker effektivitetsanalyser indirekte variabler for det egentlige produktet. Om analysene skal gi mening bør det være en dokumentert samvariasjon, eller en logisk sammenheng, mellom indirekte og direkte variabel. Uten dette vil analysen mangle validitet. I pleie- og omsorgssektoren brukes volumtall for tjenestemottakere og for timer som indirekte produktvariabler. Variablene kan ikke si noe om helseeffekt, men de kan si noe om effektivitet i tjenesteproduksjonen, noe som kan ha en verdi i seg selv. Hvis man definerer dette som formål for analysen vil det være mer hensiktsmessig å definere produktvariablene som direkte variabler, slik at formål og resultat henger sammen. Politikere og beslutningstakere må definere eget informasjonsbehov. Hvis effektivitetsanalyser skal svare på hvem som produserer mest helse må nye produktvariabler utvikles og rapporteres i KOSTRA. Studier av helseeffekt og kostnad-effekt kan bidra til dette. I hjemmetjenesten viser nyere studier at hverdagsrehabilitering leverer «mer helse for hver krone» enn tradisjonelle hjemmetjenester. Denne kunnskapen kan benyttes til å utvikle nye produktvariabler, direkte eller indirekte, som har sammenheng med tjenestenes helseeffekt. Med Tromsø kommune som case illustrerer en tradisjonell DEA-analyse av et utvalg norske kommuner fraværet av helse i KOSTRA-variablene. Analysen viser at Tromsø kommunes pleie- og omsorgssektor har et effektiviseringspotensial på 30 prosent i innsatsbesparende retning. I analysen brukes Excel Solver og DEAFrontier av Joe Zhu.