Giella buolvvas bulvii : gáivuona sámegiela morfologiija guorahallan

Abstract

Oppgaven tar for seg morfologiske trekk knyttet til substantiv og pronomen i Kåfjordsamisk. Undersøkelsen har hovedvekt på variasjon og endring, men ser også til nærliggende dialekter og språkhistorie.

Informantene er fra tre bygder i Kåfjord og er født mellom ca. 1855-1980 og er delt inn i fire generasjoner. I løpet av denne perioden har bruken av samisk endret seg veldig ved at språket brukes på andre arenaer enn før, og skriftspråket er blitt viktigere, ikke minst etter at Kåfjord kom inn under Samelovens språkregler. Den yngste generasjonen i informantgruppa har heller ikke samisk som førstespråk, og halvparten av dem har styrket sine samiskkunnskaper ved å følge kurs eller å lese samisk på høgskole- eller universitetsnivå.

Analysen presenteres i tabeller med generasjon og bygd som variabler. Det kommer fram at Kåfjordsamisk har vært i endring siden den eldste generasjonen, og viktige faktorer har bl.a. vært språkinterne forhold og dialektkontakt - en mulig koinisering pga av sterk innflytting av innlandssamer på 1700-tallet. Også språkskifte med tilhørende marginalisering av bruksområdene for samisk og påvirkninger fra standardspråket har virket inn, ikke minst på språket til den yngste gererasjonen. Endringene har vært større i de to yngste generasjonene enn i de eldre – de største endringene er i dialekttrekk som henger sammen med lydomgivelsene.

Men det er en klar tendens til at den yngste generasjonen likevel ønsker å holde på enkelte typiske dialekttrekk, noe som henger sammen med at Kåfjord er blitt et fokusert samfunn for dem som velger å snakke samisk.

Under arbeidet kom det fram at det er store forskjeller i hvor mye samisk språk brukes i hver enkelt bygd i dag, og bygdene sammenliknes ut fra faktorer som regnes for å være viktige for å styrke bruken av minoritetsspråk.

Oppgaven er skrevet på nordsamisk.

Dutkamuš gieđahallá morfologalaš iešvuođaid mat leat čadnon substantiivvaide ja pronomeniidda. Bargu deattuha variašuvnna ja nuppástuvvama, muhto váldá muhtun muddui vuhtii maid lagamus gránnesuopmaniid ja giellahistorjjá.

Informánttat orrot golmma báikkis Gáivuonas, ja leat riegádan áigodagas 1855-1980. Sii leat juhkkojuvvon njealji bulvii. Namuhuvvon áigodagas lea sámegiela geavaheapmi rievdán sakka, ja giella adnojuvvo dán áiggi eará arenain go ovdal. Čállingiella lea šaddan dehálažžabun, erenoamážit maŋŋil go Gáivuotna bođii Sámelága giellanjuolggadusaid vuollái. Informántajoavkku nuoramus buolvvas ii leat sámegiella vuosttašgiellan, ja bealli sis lea nannen sámegiel máhtus go leat čuvvon gurssaid dahje lohkan sámegiela allaskuvla- dahje universitehtadásis.

Analysa ovdabuktojuvvo tabeallain, ja variábelat leat buolva ja báiki. Boahtá ovdan ahte gáivuonsámegiella lea nuppástuvvan boarráseamos buolvva rájes, ja dehálaš faktorat leat ee leamaš giellasiskkáldas áššit ja suopmanoktavuohta – vejolaš koiniseren danne go nu ollu siseatnansámit fárrejedje Gáivutnii 1700-logus. Maid giellamolsun ja dan bokte sámegiela geavaheami marginaliseren ja maid standardagiella leat váikkuhan, erenoamážit nuoramus buolvva gillii. Guovtti nuoramus buolvva giella lea nuppástuvvan eanet go boarráseamos buolvvaid giella, ja stuorimus nuppástuvvamat leat dáhpáhuvvan iešvuođain mat leat čadnon jietnabirrasii.

Muhto lea čielga tendeansa dasa ahte nuoramus buolva dattetge háliida doalahit dihto suopmaniešvuođaid, ja sivva sáhttá leat ahte Gáivuotna dál lea šaddan fokuserejuvvon servodahkan daidda geat válljejit sárdnut sámi.

Dutkamuša oktavuođas bođii ovdan ahte báikkis báikái leat dán áiggi stuora earuhusat das man ollu sámegiella adnojuvvo olbmuid gaskkas, ja báikkit buohtastahttojuvvojit faktoraiguin mat adnojuvvojit leat dehálažžan unnitlogugielaid nannema oktavuođas.

Dutkamuš lea čállojuvvon davvisámegillii.