Samhandling mellom allmennleger og sykehusleger - muligheter og barrierer. Medisinsk dokumentasjon, kollegiale betingelser og diskurser om medisin

Abstract

Avhandlingen belyser samhandling mellom sykehus og legekontor, og undersøker hvordan samhandlingsbetingelsene endres ved overgang fra papir- til elektronisk utveksling. Samhandling rundt henvisninger og epikriser anvendes som eksempel og illustrasjon for undersøkelsen. Avhandlinga viser at sykehuslegene gjennom sin spesialiserte kunnskapstilnærming ofte dokumenterer ”for innvortes bruk”. Jo mer organfokusert sykehusmedisinen er, jo større er avstanden til allmennmedisinens breddetilnærming. De kirugiske fagene etablerer seg lengst unna allmennmedisinen, mens noen fag (for eksempel indremedisin) kommuniserer bedre – fordi de ”likner på allmennmedisin” i sin faglige innretning. Et regulerende prinsipp for samhandlingstilbøyeligheten er et ”kunnskapens statushierarki”. De mer entydige og handlingsorienterte fagene plasserer seg øverst, mens det diffuse som kjennetegner de medisinske sykehusfagene og allmennmedisinen plasserer seg nede i hierarkiet. Innholdsmessige svakheter i medisinsk dokumentasjon som utveksles kan tilbakeføres til slike særtrekk. I preges feltet av samhandlingsbarrierer knyttet til ”dokumentasjonens statushierarki”, blant annet ved tendenser til nedprioritering av dokumentasjonsarbeid til fordel for direkte pasientarbeid. For eksempel vises dette gjennom tendenser til å delegere dokumentasjonsarbeid på sykehuset til leger i utdanningsstillinger – og der poliklinikk genererer mye papirarbeid som ”minner om legekontor”. Veksten i polikliniske konsultasjoner bidrar til en økning av dokumentasjon som ikke holder faglig mål sett fra allmennlegens ståsted (for eksempel innholdet i epikriser). Bedre innholdskvalitet fordrer større gjensidig forståelse for mottakers informasjonsbehov. Avhandlinga konkluderer med at framtidige forbedringstiltak må gjennomføres på arenaer som reduserer betydningen faglige hierarkier. For eksempel i regi av den såkalte Praksiskonsulent-ordningen der allmennleger hospiterer på sykehusavdelinger, og der ambulerende sykehusleger og allmennleger møtes, for eksempel i ”Distriktsmedisinske sentre” (DMS).