Samhandling mellom allmennleger og sykehusleger - muligheter og barrierer. Medisinsk dokumentasjon, kollegiale betingelser og diskurser om medisin
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/1232Dato
2005-06-09Type
Doctoral thesisDoktorgradsavhandling
Forfatter
Myrvang, RobertSammendrag
Avhandlingen belyser samhandling mellom sykehus og legekontor, og undersøker
hvordan samhandlingsbetingelsene endres ved overgang fra papir- til elektronisk
utveksling. Samhandling rundt henvisninger og epikriser anvendes som eksempel og
illustrasjon for undersøkelsen.
Avhandlinga viser at sykehuslegene gjennom sin spesialiserte kunnskapstilnærming ofte
dokumenterer ”for innvortes bruk”. Jo mer organfokusert sykehusmedisinen er, jo større
er avstanden til allmennmedisinens breddetilnærming. De kirugiske fagene etablerer seg
lengst unna allmennmedisinen, mens noen fag (for eksempel indremedisin)
kommuniserer bedre – fordi de ”likner på allmennmedisin” i sin faglige innretning. Et
regulerende prinsipp for samhandlingstilbøyeligheten er et ”kunnskapens statushierarki”.
De mer entydige og handlingsorienterte fagene plasserer seg øverst, mens det diffuse
som kjennetegner de medisinske sykehusfagene og allmennmedisinen plasserer seg nede
i hierarkiet. Innholdsmessige svakheter i medisinsk dokumentasjon som utveksles kan
tilbakeføres til slike særtrekk.
I preges feltet av samhandlingsbarrierer knyttet til ”dokumentasjonens statushierarki”,
blant annet ved tendenser til nedprioritering av dokumentasjonsarbeid til fordel for
direkte pasientarbeid. For eksempel vises dette gjennom tendenser til å delegere
dokumentasjonsarbeid på sykehuset til leger i utdanningsstillinger – og der poliklinikk
genererer mye papirarbeid som ”minner om legekontor”. Veksten i polikliniske
konsultasjoner bidrar til en økning av dokumentasjon som ikke holder faglig mål sett fra
allmennlegens ståsted (for eksempel innholdet i epikriser). Bedre innholdskvalitet
fordrer større gjensidig forståelse for mottakers informasjonsbehov.
Avhandlinga konkluderer med at framtidige forbedringstiltak må gjennomføres på
arenaer som reduserer betydningen faglige hierarkier. For eksempel i regi av den såkalte
Praksiskonsulent-ordningen der allmennleger hospiterer på sykehusavdelinger, og der
ambulerende sykehusleger og allmennleger møtes, for eksempel i ”Distriktsmedisinske
sentre” (DMS).
Forlag
Universitetet i TromsøUniversity of Tromsø
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2005 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: