Kreftdiagnostikk i almenpraksis V. Pasienter med og uten kreft. Hvem søker lege for kreftens syv faresignaler?
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/12545Date
1984Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Author
Holtedahl, Knut A.Abstract
Almenpraktiker- og sykehusjournaler til 65 kreftpasienter og 65 kjønns- og aldersmessig like kontrollpasienter ble gjennomgått for å registrere forekomst av kreftens syv faresignaler. For kreftpasientene ble kun faresignaler som opptrådte før diagnose, registrert. og disse ble klassifisert som «tidlig» eller «sent» opptredende etter nærmere definisjoner.
Hos 66 % av kreftpasientene forekom «tidlige» faresignaler. Forekomsten hos kontrollpasientene var 37 %. Forskjellen er signifikant (P - 0,001).
Alle kontrollpasientene og 16 av kreftpasientene var med i en større pasientgruppe hvor almenpraktikere registrerte faresignalforekomst (1). Kreftpasientene var blitt meldt til Kreftregisteret i samme halvår som denne registreringen foregikk. Fire (25 %) av de 16 kreftpasientene og seks (9 %) av de 65 kontrollpasientene var i denne undersøkelsen, altså før noen kreftdiagnose var stilt, blitt registert med faresignal. Denne forskjellen er ikke statistisk signifikant (P - 0,086), men tallene er små.
Hos 66 % av kreftpasientene forekom «tidlige» faresignaler. Forekomsten hos kontrollpasientene var 37 %. Forskjellen er signifikant (P - 0,001).
Alle kontrollpasientene og 16 av kreftpasientene var med i en større pasientgruppe hvor almenpraktikere registrerte faresignalforekomst (1). Kreftpasientene var blitt meldt til Kreftregisteret i samme halvår som denne registreringen foregikk. Fire (25 %) av de 16 kreftpasientene og seks (9 %) av de 65 kontrollpasientene var i denne undersøkelsen, altså før noen kreftdiagnose var stilt, blitt registert med faresignal. Denne forskjellen er ikke statistisk signifikant (P - 0,086), men tallene er små.