Show simple item record

dc.contributor.advisorÅsli, Ole
dc.contributor.authorJennerwein, Andrea
dc.date.accessioned2018-04-24T07:45:42Z
dc.date.available2018-04-24T07:45:42Z
dc.date.issued2016-02-25
dc.description.abstractMitt formål med denne masteroppgaven har vært å få kunnskap om foreldres attribusjon knyttet sin opplevelse av foreldrestress i grupper av foreldre som har barn i risiko for utviklingspsykologisk skjevutvikling. Jeg har analysert data fra spørreinstrumentet Parenting Stress Index (PSI) fra fire foreldregrupper: foreldre til barn med atferdsvansker, foreldre til premature barn, fosterforeldre samt en referansegruppe av foreldre til barn uten spesielle utfordringer, fra tre ulike studier. Analysen har bestått av en konfirmatorisk faktoranalyse (CFA) for å bekrefte at Abidins modell uttrykt gjennom spørreskjema PSI måler det den skal måle, også i datasettene benyttet i denne oppgaven. Videre gjøres en sammenligning av analysegruppene, og en item-total-korrelasjonsanalyse for å se hvilket utsagn på PSI korrelerte høyest og lavest med totalt stress. På denne måten har jeg forsøkt å danne meg et bilde på hvordan attribusjon om egne foreldreferdigheter og egenskaper ved barnet kan tenkes å påvirke stressnivået i disse ulike gruppene med foreldre basert på utsagnene på PSI. Kognitiv attribusjon måles via enkeltspørsmål i PSI, og jeg ser på hvor sterk assosiasjonen er mellom kognitiv attribusjon (basert på utsagn fra PSI) og stressnivå fra PSI; totalt og på to sub-domener og 13 sub-sub-domener. Resultatet av den konfirmatoriske faktoranalysen indikerte at Abidins modell hadde akseptabel modellfit, selv om analysen også indikerte at det er rom for justeringer, enten av spørreskjema, eller av faktormodellen. Sammenligningen mellom gruppene viste at foreldrene til barn med atferdsvansker lå høyest etterfulgt av foreldre til for tidlig fødte barn og fosterbarn på totalt stress og foreldredomenet. På barnedomenet lå gruppa med foreldre som hadde barn med atferdsvansker igjen høyest mens fosterhjemsgruppa hadde nest høyest skår, etterfulgt av prematurkontrollgruppa og fulltermingruppa. Alle gruppene hadde høyere stress på foreldredomenet (enn på barnedomene), noe som kan bety at deres stress var mer knyttet til foreldrerollen enn til egenskaper ved barnet.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/12577
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2016 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDPSY-3900
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Utviklingspsykologi: 265en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Psychology: 260::Developmental psychology: 265en_US
dc.title«Å bli forelder var mer vanskelig enn jeg hadde forventet». En kvantitativ analyse av utsagn på spørreinstrumentet Parent Stress Index i fire analysegrupper fra tre ulike studieren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)