Deltagelse, dialog og dominans. En kritisk undersøkelse av planteori og -praksis

Abstract

Etter at den instrumentell-rasjonalistiske planleggingen i større eller mindre grad kom i disfavør på 70- og 80-tallet vokste det frem en rekke planleggingsteorier og planleggingsformer innenfor det man gjerne kaller den kommunikative planmodellen. Disse postulerer at man gjennom inkluderende prosesser med dialoger basert på Habermas’ teorier om kommunikativ handling skulle få en informert og demokratisk forankret planlegging. Her er det sentralt at man skal trekke inn aktører fra næringsliv og sivilsamfunn for å få en planlegging som er demokratisk, forankret i lokal kunnskap og som gjennom konsensusbyggende prosesser kan sikre at planleggingen forankres blant alle samfunnets aktører. Disse teoriene har igjen blitt kritisert av planteoretikere og forskere inspirert av Michel Foucault. Disse mener Habermas’ ideer om kommunikativ handling, herredømmefri dialog og konsensussøken er et uheldig utgangspunkt for planlegging. De mener heller at planleggingen er preget av rasjonalisering, konflikt, og maktmisbruk heller enn samarbeid, argumentenes makt og konsensussøken.

Oppgaven har et todelt formål: For det første å kritisk undersøke samarbeidende, kommunikativ planlegging i praksis. For det andre en kritisk vurdering av hvor i den planteoretiske diskurs, preget av motsetningen mellom Habermas- og Foucault-inspirerte teoretikere, man finner de mest adekvate tilnærmingene til kritisk og konstruktiv forskning og planleggingspraksis.

Oppgavens empiriske utgangspunkt er en case-studie av byplanprosessen i Larvik som startet opp i 2003. I denne la man stor vekt på at man skulle ha bred deltagelse i prosessen. Dette ble gjennomført blant annet ved en involvering av 40 deltagere fra sivilsamfunn, næringsliv og offentlig forvaltning som sammen skulle jobbe i fire temaspesifikke arbeidsgrupper. Deltagelsen ble begrunnet med at man ønsket demokratiutvikling, hensynstagen til lokal kunnskap og forankring av prosjektet. Altså en prosess designet etter inspirasjon fra den kommunikative planmodellen. Oppgaven analyserer hvilke hindringer og barrierer dette gruppearbeidet i byplanprosessen møtte på som kunne hindre/har hindret de idealer man innenfor den kommunikative planmodellen legger til grunn.

Oppgaven drøfter på bakgrunn av analysen av byplanprosessen hvorvidt det tilnærmet antagonistiske forholdet mellom Habermas- og Foucault-inspirerte planleggingsteorier, som har preget den planteoretiske diskurs, er fruktbare for forskning og praksis. Oppgaven foreslår en form for assosiativ/agonistisk planteori som et forsøk på overkomme noen av motsetningene mellom Habermas- og Foucault-orienterte planleggingsteorier.