Hvordan lærer vi nå?

Abstract

Sammendrag Studiet er en kvalitativ analyse av opplevde vilkår og suksesskriterier for læring og kunnskapsutvikling i sykepleie på Universitetssykehuset i Nord Norge. To klinikker er studert med bruk av tekstanalyse, deltagende feltarbeid og forskningsintervju. Ledere, fagutviklingssykepleiere og studenter er intervjuet. Hensikten har vært å belyse hvordan en kunnskapsorganisasjon lærer i vår tid, og eventuelle årsaker til forskjeller innad i organisasjonen. Teori som er brukt er hentet fra forskere som har studert læring i organisasjoner i praksis, og som vektlegger ledelse sammen med den tause kunnskapens betydning for innovasjon (Catrine Filstad, Lærende organisasjoner, 2010) (Bernard M. Bass, 1990) (Eirik Irgens, 2011) (Oscar Amundsen og Trons Kongsvik, 2016). Det er 1400 sykepleiere totalt i UNN Tromsø pr i dag. 31 fagutviklingssykepleiere har sammen med deres nærmeste leder, ansvar for å tilrettelegge, planlegge og gjennomføre arbeid inne læring og kunnskapsutvikling i sykepleie for kollegaer og studenter (Stillingsinstruks UNN fagutviklingssykepleier, 2012). Pr i dag innehar disse sykepleierne organisasjonens høyeste formelle kompetansen i faget, men ikke den formelle myndigheten til å ta avgjørelser innenfor sitt fagfelt. Det varierer hvordan dette løses i praksis. Sykepleiere som har spesialisert seg bruker styrende dokumenter aktivt, slik det passer for dem. De lager også stillingsbeskrivelser for fagutviklingssykepleiere i UNN, og opplever en sterk læringskultur i sin klinikk. Ledere har tillit til at fagutviklersykepleierne i UNN Tromsø tar ansvar, og gjør jobben på en tilfredsstillende måte, og fagutviklingssykepleierne uttrykker tillit til nærmeste leder. Som suksesskriterier kommer tillit langt foran lik tolkning av styrende dokumenter. Tid trekkes frem som et problem i den ene klinikken, som også har mangel på sykepleiere. Mange slutter mens endringer pågår, og erfaringsmessig tar det opptil tre år å bygge opp den tapte kompetansen med det fulle kjennskapet til fagområdene, og trygghet til å handle i akutte situasjoner. E-læring og internundervisning oppleves som vanskelig å få tid til når det er når det er mangel på sykepleiere. Studentene er positive til å lære i praksis, men får en følelse av å være i veien når det er høyt tempo. De lærer best mens de er alene med pasientene, og når de får tid til å reflektere over situasjoner i etterkant sammen med en erfaren sykepleier. De ønsker mer tid til slike samtaler. Den ene klinikken ønsker flere sykepleiere for frikjøp av tid til kunnskapsutvikling innen sine mange fagområder. Oppsummert er aspektet tid, verdien tillit og språk i styrende dokumenter vektlagt i analysen av læringskulturen på UNN.