Legemiddelsamstemming i UNN Tromsø. Kvalitet av legemiddellister i Universitetssykehuset Nord Norge Tromsø etter innføring av prosedyrer for legemiddelsamstemming

Abstract

Bakgrunn: Uoverensstemmelser (UOr) mellom legemiddelopplysninger som registreres ved pasientinnleggelse og legemidler i bruk før innleggelse er velkjent, og kan føre til feil legemiddelbruk, svikt i behandling og i verste fall økt sykelighet og død. Legemiddelsamstemming (LMS) er ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet” I trygge hender”, og har som mål å sikre at registrerte opplysninger ved innleggelse i sykehus er oppdaterte og fullstendig. Helse Nord HF har innført prosedyrer for LMS i alle sine sykehus, deriblant Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) Tromsø. I samarbeid med Sykehusapotek Nord HF er det initiert et forskningsprosjekt for å identifisere hvorvidt innføring av prosedyrene bidrar til mer nøyaktigere legemiddellister. Kliniske farmasøyter utfører i dette prosjektet” kontrollmålinger”, dvs. uanmeldte legemiddelsamstemminger ved alle sykehus i Helse Nord RHF. Hensikt: Hensikten med denne studien er å 1) kartlegge og beskrive UOr som identifiseres ved hjelp av farmasøytiske kontrollmålinger ved UNN Tromsø, 2) undersøke om innføring av prosedyrer for LMS ved UNN Tromsø fører til mindre UOr og 3) Observere LMS i klinisk praksis i UNN Tromsø for bedre å kunne forstå og tolke resultatene av de kvantitative dataene. Metode: Det ble utført 191 LMS som kontrollmålinger i 3 omganger i perioden 2014 – 2016. LMS ble utført av kliniske farmasøyter etter Integrated medicines management [IMM] modell. Det ble inkludert 186 LMS skjemaer i analysene. Binær og Poisson regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke om UOr i legemiddellister endret seg dersom legemiddellistene var dokumenterte samstemt fra før av avdelingen selv. Det ble utført i tillegg, observasjoner av LMS i klinisk praksis ved to avdelinger. Resultat: Det ble inkludert resultat fra LMS av 186 legemiddellister ved 6 avdelinger. Pasientpopulasjon hadde en gjennomsnittsalder på 65 år (Standardavvik (SD) 17,0). Det ble identifisert UOr (min 1, max 12) i 110 (59,14 %) legemiddellister, med gjennomsnittlig 2,4 (SD 1,8) UOr per legemiddelliste blant listene hvor det ble identifisert UOr. Den hyppigst identifiserte UO var at “pasient bruker et annet legemiddel i tillegg til det som er påført i legemiddellisten”. Binær logistisk regresjonsanalyse viste ingen signifikant effekt av at legemiddellistene hadde vært dokumenterte samstemt fra før av avdelingen selv på andel lister hvor UOr ble identifisert [odds ratio 0,77 (p=0,67, 95% konfidensintervall 0,22 – 2,61)].

Derimot viste Poisson regresjonsanalysen at det ble identifisert signifikant færre UOr i listene hvis de hadde vært samstemte fra før av avdelingen selv [Insidensratio 0,43 (p<0,001, 95% konfidensintervall 0,27 – 0,68)]. Observasjoner av LMS i klinisk praksis viser at LMS ikke utføres tilfredsstillende i henhold til prosedyrene, men resultatet kan ikke generaliseres da veldig få observasjoner er utførte.

Konklusjon: Andel legemiddellister med UOr er urovekkende. Studien påpeker behov for en bedre struktur for legemiddelsamstemming i UNN Tromsø, med særlig fokus på identifikasjon av UOr som omhandler at “Pasient bruker et annet legemiddel i tillegg til det som er påført i legemiddellister”. Innføring av prosedyrer for LMS ser ikke ut til å redusere andel legemiddellister med UOr, men kan se ut som å redusere antall UOr i legemiddellister som inneholder UOr. Prosedyrer for LMS bør føre til mindre UOr i legemiddellister og øke pasientsikkerhet. For å få til dette kan bevisstgjøring av helsepersonell i forhold til viktigheten av LMS, kompetanseheving og anvendelse av farmasøytiske ressurser være mulige løsninger.