dc.contributor.advisor | Rød, Bjarte | |
dc.contributor.author | Hamborgstrøm, Aleksander | |
dc.date.accessioned | 2018-06-22T10:03:11Z | |
dc.date.available | 2018-06-22T10:03:11Z | |
dc.date.issued | 2017-06-01 | |
dc.description.abstract | Etter 22.juli har det vært et økt fokus på de psykiske effekter av kriser og katastrofer. Psykososial beredskap som ord og fenomen er relativt nytt og har forskjellige betydninger med tanke på hvilken teoretisk retting som beskriver fenomenet. Fenomenet har i liten grad blitt løftet opp mot et samfunnsfaglig aspekt, psykososial beredskapen har blitt brukt som samlebegrep for veldig mange temaer. Hensikten med denne oppgaven er og utforske psykososial beredskap i en samfunnssikkerhets ramme og beskrive hvorfor denne delen av beredskap ikke er forankret opp mot den helhetlige beredskapsplanlegging. Oppgaven har som mål å besvare hvorfor den psykososiale beredskapen ikke er tydeligere og hvorfor ikke denne beredskapen er forankret i helhetlige beredskapsplanlegging. Sett opp imot lovverk, nasjonal helseberedskapsplan, fellesforståelse for begreper og rolleforståelse.
Dette er en kvalitativ studie som gjennom dokumentstudier har som hensikten og sammenliknede relevante dokumenter. Ved å finne sammenhenger mellom dokumentene basert på forskjellige vitenskapelige retninger har jeg forsøkt å belyse ulike oppfatninger av fenomenet gjennom relevante beredskaps aktører som var definert i dokumentmaterialet. For således å finne ulikheter eller likheter i hvordan disse oppfatter psykososial beredskap rammebetingelser.
Oppgaven viser at psykososial beredskap har varierende forankring hos viktige aktører samt at det er forskjell på hvordan psykososial beredskap tolkes i veiledere, rapporter og planer. Årsaken til dette er dokumenter og retningslinjer er skrevet ut ifra ulike teoretiske perspektiver, et for lite spesifisert lovverk samt at erfarings basert læring blir for spesialisert slik at de generelle læringsmomentene relatert opp mot krisehåndteringsledelse og organisering av den psykososiale beredskapen ikke blir vektlagt. Betydningen av denne studien kan være med på å sette psykososial beredskap inn i en samfunnssikkerhets ramme som er med på å forsterke viktigheten av å utnytte faktorer som kan redusere psykiske reaksjoner i etterkant men som igjen bidrar til styrket innsatts under kriser og katastrofer. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/12965 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2017 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SVF-3920 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240 | en_US |
dc.subject | Samfunnsikkerhet og beredskap | en_US |
dc.subject | Krisehåndtering | en_US |
dc.subject | Psykosoial beredskap | en_US |
dc.subject | Katastrofe psykiatri | en_US |
dc.title | Psykososial beredskap sett i sammenheng med samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging. En dokumentanalyse av veiledere, lovverk og rapporter vedrørende psykososial beredskap | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |