Frivillig arbeid i kriserammede områder, og konsekvenser av dette arbeidet på enkeltindividet. En casestudie av norske frivillige som reiste til Hellas under flyktningkrisen i perioden 2015-2016

Abstract

Denne masteroppgaven søker å forstå hvorfor noen valgte å reise til kriserammede Hellas under flyktningkrisen i 2015-2016 for å bistå som frivillig hjelpearbeider. Å forstå dette frivillige engasjementet kan være viktig og av betydning for andre krisesituasjoner. I tillegg er det viktig å se hvordan den type arbeid kan påvirke de frivillige etter endt tjeneste, derfor fokuserer denne oppgaven også på å finne ut hvilke etterreaksjoner de frivillige arbeiderne har opplevd etter hjemkomst som følge av innsatsen i Hellas. Oppgaven er gjennomført som casestudie med utgangspunkt i frivillige hjelpearbeidere fra bistandsorganisasjonene Dråpen i Havet og Northern Lights Aid. Oppgaven har følgende problemstilling: Hvorfor velger noen å reise som frivillige til kriserammede områder for å gi bistand og hvilke etterreaksjoner har de frivillige opplevd som følge av denne innsatsen? – En studie av norske frivillige som reiste til Hellas under flyktningkrisen i perioden 2015-2016.

I denne oppgaven konkluderes det med at de tradisjonelle medienes omtale av flyktningsituasjonen har hatt betydning for beslutningen om å bli frivillig hjelpearbeider i Hellas. Videre konkluderes det med at det ikke bare er en enkeltårsak til at noen valgte å reise til Hellas som frivillig hjelpearbeider, det er derimot flere årsaker som kan belyse motivasjonen deres. Beslutningen om å bli frivillig hjelpearbeider er et resultat av flere faktorer. I tillegg konkluderes det med at de frivillige har etter endt tjeneste i felt opplevd å ha ulike etterreaksjoner. Noen av disse etterreaksjonene er konsekvens av stressorer som de frivillige har opplevd mens de har jobbet i flyktningleirene.