Mislykkede stater, internasjonal sikkerhet og en post-westfalsk orden. En studie av Afghanistan og Somalia; som mislykkede stater og som en trussel mot internasjonal sikkerhet.

Abstract

Denne mastergradsoppgaven omhandler fenomenet mislykkede stater (Failed States) og disse statenes innvirkning på internasjonal sikkerhetspolitikk. Problemstillingen analyseres ved hjelp av perspektiver fra henholdsvis realisme og konstruktivisme, mens oppgaven som helhet er fremstilt ved hjelp av en kvalitativ metodisk tilnærming. Etter den kalde krigens slutt og utover 1990-tallet dukket fenomenet om mislykkede stater opp både innenfor det akademiske miljøet og innenfor internasjonal politikk. Selv om begrepsbruken rundt fenomenet er flittig brukt, er likevel definisjonen av selve begrepet vidt og lite konkret. Derfor er det i denne oppgaven valgt å bruke definisjonen hentet fra Robert I. Rotberg som beskriver en mislykket stat på følgende måte: en stat har mislyktes når den ikke er i stand til å sikre de mest elementære politiske goder for sin befolkning. Av verdens 192 stater, var det i 2008, 81 av disse som kunne regnes for å være i faresonen for å havne i kategorien av mislykkede stater. Årsaken til at stater mislykkes er sammensatt av mange variabler, men om staten rammes av interne stridigheter eller borgerkrig, viser det seg at veien til mislykkethet er kort. En annen samlende variabel for mislykkede stater, er at de har en kolonial fortid. Dette kombinert med en rask statsbyggingsprosess og en rask moderniseringsprosess, har resultert i svake statlige institusjoner ofte preget av nypatrimonialistiske tendenser. Oppfattelsen av mislykkede stater som en eksistensiell trussel mot den internasjonale orden og mot de ledende vestlige stater, er av mange oppfattet som et konstruert trusselbilde. En ny trussel som på mange måter skal erstatte det tradisjonelle trusselbildet fra den bipolare orden under den kalde krigen. Men det kan stilles spørsmål rundt hvor reelt trusselen fra mislykkede stater virkelig er, særlig om man sammenligner denne trusselen mot den eksistensielle trusselen fra den kalde krigen.