Et konsulentselskaps møte med digitalisering. En kvalitativ studie av et konsulentselskaps respons på en disruptiv endringsimpuls i deres omgivelser - her i kortform kalt - digitalisering

Abstract

I dagens samfunn er digitalisering en av de aller største utfordringene organisasjoner står overfor. Digitalisering stiller høyere kompetansekrav til arbeidstakere samtidig som den endrer organisasjoners strategier og forretningsmodeller. Det denne oppgaven omhandler er hvorvidt et moderne konsulentselskap – med andre ord en organisasjon som lever av å gi råd, reagerer proaktivt eller reaktivt, i møtet med noen tunge endringssignaler i deres omgivelser.

Gjennom å skissere to ulike teoretiske tilnærminger på hvorvidt endring er mulig eller ikke, søkes det å se nærmere på hvordan disruptiv teknologi (Christensen, 1997) og endringsberedskap (Weiner, 2009) påvirker organisasjonens evne til å tilpasse seg deres omgivelser. I tillegg har oppgaven sett nærmere på hvordan et konsulentselskap står overfor en særlig strategisk utfordring; skal de satse eller skal de ikke satse? Skulle et konsulentselskap velge å slå seg inn i på et marked hvor digitalisering er blitt mer og mer viktig krever det at organisasjonen gjør noen strategiske grep i utviklingen av deres organisasjon og tilbudsportefølje. Et konsulentselskap må ikke bare evne å gjennomføre prosesser internt, de må også kunne selge deres kompetanse.

Gjennom et kvalitativt forskningsintervju har data blitt innhentet for å besvare hvor et spesifikt konsulentselskap plasserer seg i et kontinuum mellom reaktivt og proaktivt. Selv om organisasjonen, i den grad det angår dem, lykkes med å se enkelte utfordringer digitalisering innebærer for dem, har ikke dette medført noen form for en klar og tydelig strategi. Det er i langt større grad konsulentene som har et blikk ut i omgivelsene. Det kan derfor ikke tolkes dit hen at organisasjonen i tilstrekkelig grad ser, oppfatter og endrer tilbudsporteføljen på grunn av at en klar og tydelig strategi ikke foreligger på hva de skal, eller ikke skal være, i møtet med digitalisering. Fellesnevneren for organisasjonen er at det både eksisterer dynamiske evner og kjernerigiditet, det eksisterer både høy og lav endringsberedskap og det er eksempler på en reaktiv og en proaktiv respons i møtet med digitalisering. Konsulentselskapet befinner seg et sted midt i mellom alle disse faktorene, noe som medfører at jeg i denne oppgaven konkluderer med at organisasjonen i et kontinuum mellom en reaktiv og en proaktiv respons plasserer seg i midten.