«Vi har en unwritten læreplan». Aksjonslæring i skolekultur

Abstract

Sammendrag

Denne studien tar utgangspunkt i et kollegialt samarbeid rundt læring og utvikling. Læring forbindes med mange beslektede begreper: Innovasjon, kreativitet, utdanning, kompetanseheving, konkurranse, forskningsbasert kunnskap og utdanningsledere, for å nevne noe. Studien finner sted i et lite og tett skolemiljø som jobber aktivt med læring for å frigjøre taus kunnskap og utvikle nytenkning i egen praksis. Vi følger en liten privat videregående skole i arbeidet med å revitalisere egen pedagogisk virksomhet. Lærere og ledere er i en situasjon der de må handle fortløpende med å finne nye organisatoriske og pedagogiske grep for kommende skoleår. Elevtallet er dramatisk lavt og skolens videre drift vil bli vurdert av skolens styre i løpet av gjeldende skoleår. Lærere og ledere setter derfor i gang et endrings- og utviklingsarbeid. Målet er å øve opp refleksive læringsprosesser og nye strategier for endring av eget praksisfelt. Målet er at arbeidet er til det bedre for elever og lærere. Dette arbeidet går ut på at jeg sammen med praksisdeltakerne, som også er mine kollegaer, bruker aksjonslæring for å komme fram til nye refleksjoner rundt og ny innsikt i egen praksis. Erfaringer fra dette arbeidet kan være nyttig som utviklingsgrep for å skape intervensjon i møte med forventninger i kollegiet, foreldre, elever og lokalsamfunn. Studien griper inn i en endringsfase: Skolen ønsker et styrket pedagogisk tilbud. Endringsarbeidet står samtidig i et spenningsforhold mellom det aktuelle utviklingsarbeidet og forventninger om å tilby den tradisjonelle undervisningen skolen allerede markedsfører seg med. Elever og foreldre har forventninger til profesjonell oppfølging med tanke på videre utdanning og forberedelser til arbeidslivet samt generelle utdanningspolitiske krav. Spenningsforholdet mellom skole og samfunn er en spenning mellom makro- og mikronivå i det norske utdanningsfeltet (Skogen 2004, Karlsen 2006, Roald 2010). Spenningen mellom skolens oppdrag, elevers livsverden og forventninger fra storsamfunnet, krever at pedagogisk praksis forholder seg til relasjoner mellom utdanning, vitenskap, samfunn og individ (Hargreaves 2004). Her kan aksjonslæring som pedagogisk strategi og prosess spille en rolle (Steen-Olsen og Postholm 2009, Tiller 2006). Arbeid som styrker refleksive læringsprosesser samt springer ut av et arbeidsfellesskap, er verdifullt som demokratisk verktøy. Aksjonslæringens grunnleggende verdier skal sikre medvirkning. Tema for aksjonslæringen er læring og skolekultur. Studien foretar en utforskning av refleksjoner rundt pedagogisk læring og utvikling. Det teoretiske utgangspunktet er sosiokulturell læringsteori, teori om skolekultur, i tillegg til organisasjonsteori med hovedvekt på læring og utvikling. Både i teoridel og drøftingsdel, bruker jeg sosiokulturell teori rundt læring og utvikling sett i lys av et reflekterende praksisfellesskap. Jeg trekker inn arbeid med aksjonslæring, og hvilke pedagogiske verktøy som kan være oppbyggelige for refleksive læringsprosesser videre. Valg av tema har banet seg vei i møte med et utviklingsarbeid som omfatter lærere og ledere, og som har innvirkning på elever. I forbindelse med utforming av problemstilling, har teori og empiri om læring og organisasjon vært hensiktsmessig. Valg av aksjonslæring som forskningsstrategi kan styrke refleksjon rundt læring og praksis. Aksjonslæring kan også bidra til en utforskende tilnærming av problemstilling og forskningsspørsmål. Jeg ønsket å finne ut hva kollegiets verdier var og om verdiene på noen måte samsvarer med praksis. Problemstilling for avhandlingen er derfor: Hvordan kan vi fremme samsvar mellom en skoles kulturinnhold og kulturuttrykk? Videre arbeid konkretiseres med følgende forskningsspørsmål: 1) Hva styrker opplevelsen av læring i et kollegium?

2) Hvordan kan et kollegium lære av kognitiv usikkerhet?

3) Hvordan kan en skole utvikle læring og god praksis rundt årsoppgaven?

Studien tar utgangspunkt i kvalitativ metode. Jeg har intervjuet seks informanter - to ledere og fire lærere i videregående skole. Intervjuene belyser seks fokusområder, mens studien tematiserer tre utvalgte fokusområdene for å konsentrere problemstillingens tema. Det igangsettes fire tiltak i aksjonslæringsprosjektet: Intervju, timeplanlegging, erfaringsutveksling fra et skolebesøk og refleksjoner rundt årsoppgaven. Dialoger med oppfølgingsspørsmål og planleggingsmøter er også del av kildematerialet. Funn i studien viser at indre motivasjon har avgjørende betydning for økt deltakelse i et praksisfellesskap. Endring av pedagogisk praksis gjennom aksjonslæring og intervensjon har i denne studien betydning for økt indre motivasjon, mens forpliktende samspill, ansvar og handling bidrar til varig læring både lærere og elever kan dra nytte av over tid. Til sist viser studien at økt kognitiv usikkerhet som strategi, styrker kollegiets evne til å håndtere risiko gjennom tillit.