Folkemord. En komparativ analyse av to folkemord fra det 20. århundre: Rwanda & Kambodsja.

Abstract

I denne avhandlingen presenterer jeg en komparativ analyse av to folkemord fra det 20. århundre (Kambodsja og Rwanda), med den hensikt å undersøke om det finnes underliggende likhetstrekk mellom ulike folkemord på tvers av kontinenter og kulturell tilhørighet.

I min komparative analyse av folkemordet i Rwanda og folkemordet i Kambodsja har jeg testet tre faktorer som historikeren Ben Kiernan mener er underliggende ideologiske temaer i fenomenet folkemord. Disse tre temaene er «idealisering av kultivering», «territoriell ekspansjon» og «folkemordspragmatisme». I tillegg til å teste disse faktorene, har jeg sett etter likhetstrekk og forskjeller på et generelt grunnlag. Funnene mine fra den komparative analysen problematiserer Kiernans teori om at «idealisering av kultivering» og «territoriell ekspansjon» er underliggende faktorer i folkemord, da funnene mine tydelig viser at dette ikke var relevante faktorer i folkemordet i Rwanda. «Folkemordspragmatisme» som faktor viser seg derimot å bli bekreftet av funnene mine, da dette var en relevant faktor i både Rwanda og Kambodsja. Sett bort i fra Kiernans punkter, viser analysen min at til tross for store ulikheter i disse folkemordenes historie og deres respektive aktører, så finnes det underliggende likhetstrekk mellom de to casene. De viktigste likhetstrekkene jeg har kommet frem til, er dehumanisering og grad av statlig kontroll. Funnene mine i komparasjonen viser at både dehumanisering av offergruppen og høy grad av statlig kontroll er forutsetninger for at et folkemord av stor skala skal kunne oppstå.

I avhandlingen redegjør jeg også for det jeg oppfatter som en klar sammenheng mellom dehumanisering og kognitiv dissonans, som bidrar til å forklare hvordan fenomenet folkemord kan oppstå og hvordan ordinære mennesker kan bli deltakere i folkemord.