Fra tilstandsrapport til kvalitetsmelding. En studie av Lenvik kommunes prosesser rundt den årlige, lovpålagte tilstandsrapporten for grunnskolen

Abstract

Jeg har i denne masteroppgaven gjort en studie av Lenvik kommunes arbeid med den årlige, lovpålagte tilstandsrapporten for grunnskolen. Her har jeg studert kommunens prosesser rundt denne rapporten som verktøy for kvalitetsutvikling, og utviklingen kommunen har vært gjennom fra tilstandsrapporten ble lovpålagt 1.august 2009 og frem til i dag.

Jeg har gjennomført en kvalitativ studie hvor jeg har intervjuet rektorer og politikere, samt gjennomført dokumentanalyser av tilstandsrapporter, saksprotokoller og politiske vedtak, kommunens retningslinjer for arbeidet med tilstandsrapporten og ulike prosessdokumenter fra gruppearbeid i møter på tvers av nivåer. I tillegg har jeg brukt meg selv som kilde fra administrativ skoleeier. Empirien er i hovedsak drøftet i lys av Roalds (2012) teorier rundt kunnskapsbasert skoleeierskap, Klev og Levins (2009) modell for samskapt læring og Røviks (2007, 2014a, 2014b) teorier rundt implementering.

Funn i studien tyder på at Lenvik kommune har hatt god utvikling i sitt arbeid med tilstandsrapporten som verktøy for kvalitetsutvikling fra denne ble innført. Fra at rapporten mer eller mindre var en «enmannsjobb» på administrativt skoleeiernivå de første årene, synes det som at kommunen har utviklet økt involvering og skapt flere nye møtearenaer på tvers av nivåer for felles kunnskapsutvikling, samhandling og samskaping. Både innhold og prosesser knyttet til tilstandsrapporten er nedfelt i retningslinjer, med et årshjul der det er aktiviteter knyttet til kvalitetsarbeid gjennom hele året. Her er både interne prosesser og prosesser på tvers av nivåer fastsatt. Funn i studien tyder på at rektorene, administrativ skoleeier og politisk skoleeier er de som i størst grad er involvert. Elev-, lærer- og foreldrenivået er delvis involvert, men funn tyder på at de ikke er involvert i stor nok grad. Deres planlagte involvering ser heller ikke ut til å være godt nok implementert. Funn i studien indikerer også at kommunen har et forbedringspotensial knyttet til fastsetting av mål for grunnskolen, samt analyser av resultater sett i sammenheng med lokale forhold og forutsetninger.