Show simple item record

dc.contributor.advisorNilsen, Aud Solveig
dc.contributor.authorMidtgård, Marianne Cecilie
dc.date.accessioned2018-11-09T09:12:51Z
dc.date.available2018-11-09T09:12:51Z
dc.date.issued2018-07-12
dc.description.abstractSamfunnet vårt i dag er avhengig av en rekke kjemikalier i industri og næringsliv (Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet & Forsvarsdepartementet, 2016). Vest-tank ulykken i 2007 i Gulen kommune, hvor en tank på et industrianlegg eksploderte. Anlegget skulle rense forurenset vann fra lasteskip. Det kom frem etter ulykken at Vest-tank også drev med ulovlig håndtering av kjemikalieavfall (Fimreite, Lango, Lægreid & Rykkja, 2014). Dette førte til at de eksponerte innbyggerne i Gulen kommune fikk uventede langtidseffekter. Håndteringen av hendelsen har fått kritikk for å være lite tilfredsstillende og dette var bakgrunnen for at staten ønsket å endre forskrift for miljørettet helsevern (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Endringene i forskriften er at kommunene nå skal prioritere tilsynsvirksomheten etter en vurdering av helserisiko, det er en presisering av viktigheten med risiko- og sårbarhetsanalysen der kommuner skal ha oversikt over hvilke faktorer som kan påvirke helsetilstanden til befolkningen negativt. Kommunene skal vurdere egen kapasitet og kompetanse og be om bistand der de vurderer dette til ikke å være tilfredsstillende. Videre har kommunene nå en varslingsplikt til Folkehelseinstituttet ved miljø- og kjemikaliehendelser. Dette forskningsprosjektet vil derfor studere hvordan kommunene reguleres av staten og hvordan disse endringene implementeres i praksis. Oppgaven svarer på følgende problemstilling: «Hvordan integreres endringene i forskrift for miljørettet helsevern i kommunenes beredskapsarbeid?». I den forbindelse har jeg intervjuet kommuneoverleger, ansatte i kommuner som jobber rettet mot miljørettet helsevern og folkehelseinstituttet. Videre er det innsamlet data fra en rekke dokumenter som er utgitt av regjeringen og omhandler miljørettet helsevern, samt høringssvar fra ulike aktører på Helse- og omsorgsdepartementet sitt forslag til endring av forskriften. Oppgaven konkluderer med at det er forskjeller på hvordan kommunene arbeider med å integrere forskriften. Noen kommuner er godt i gang med integreringen, andre kommuner har ikke hørt om forskriftsendringene. Kommunene mener det å vurdere egen kompetanse, få til et samarbeid med eksterne aktører og mangel på ressurser er utfordringer. Dette samsvarer med tidligere forskning på hvordan kommuner integrerer lovkrav.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/14147
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.subject.courseIDSVF-3920
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242en_US
dc.subjectSamfunnssikkerheten_US
dc.subjectBeredskapen_US
dc.subjectNordområdeneen_US
dc.titleBlir kommunenes beredskap for miljø- og kjemikaliehendelser bedre ved innføring av nye krav? En studie av hvordan kommuner integrerer nye krav i forskrift for miljørettet helsevern inn i eksisterende beredskapsarbeiden_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record