Hjemmelsselskaper og rettsvern. Om etablering av rettsvern mot kreditorbeslag uten at det foretas alminnelig overskjøting av fast eiendom.

Abstract

Avhandlingen omhandler risikoen for manglende rettsvern ved overdragelse av fast eiendom der hjemmelen til eiendommen ligger i et hjemmelsselskap. Den norske tinglysingsordningen åpner for at den reelle eieren av en fast eiendom ikke nødvendigvis står oppført som eier i grunnboka. Det er frivillig å tinglyse hjemmelsoverføring, og det er mange eksempler på at tinglysing har blitt unnlatt for å spare dokumentavgift. Man har i stedet valgt ulike andre arrangementer for å oppnå beskyttelse mot beslag fra tidligere eieres enkelte kreditorer eller konkursbo. Et eksempel på slikt arrangement er bruk av hjemmelsselskaper.

De færreste ser nok fordeler ved å etablere et hjemmelsselskap i dag. Etter innføringen av fritaksmetoden og en klar rettesnor fra Høyesterett, har andre eierskapsstrukturer overtatt. Mange sitter likevel på hjemmelsselskapsstrukturer fra tidligere. Det vil medføre betydelige kostnader å foreta avgiftspliktige overføringer av eiendommene for alle som tidligere innrettet seg på en "risikofri" investering. I tillegg kommer at mange som sitter på hjemmelsselskap i dag, mest sannsynlig ikke er kjent med den risikoen de faktisk tar.

Det er viktig å belyse den rettslige risikoen som hjemmelsselskapsstrukturer medfører. Samtidig er det interessant å analysere de grep som i dag blir foretatt for å redusere risikoen. Et aktuelt eksempel er fusjon av hjemmelsselskapet og selskapet som eier eiendommen. Hvorvidt fusjonen kan gi det overtakende selskap rettsvern mot tidligere eiere av eiendommens enkelte kreditorer eller konkursbo, har ikke vært oppe for domstolene.