Friheten er ikke gratis. En kvalitativ analyse av drivkreftene bak Forsvarets utdanningsreform

Abstract

Formålet med denne studien har vært å avdekke drivkreftene bak Forsvarets utdanningsreform gjennom analyse av utredningsarbeid og utvikling av reformen. Studien plasserer seg i forskningsfeltet ”reformer i offentlig sektor” og har følgende problemstilling: Hva er drivkreftene bak innholdet i Forsvarets utdanningsreform?

Sivile høyskoler og universiteter i Norge reformeres og sammenslås i dag. Samfunnet utvikles, trusselbildet endres og Forsvarets ressurser må omfordeles. ”Friheten er ikke gratis”, men kan man utdanne bedre offiserer for mindre? August 2018 startet første kull under reformert offisersutdannelse ved Forsvarets Høyskole. Sammenhengen er åpenbar, men hvilke andre årsaker og argumenter har ført til og påvirket reformen av Forsvarets utdanningssystem?

Studien er en kvalitativ analyse og har et induktivt undersøkelsesdesign av et casestudie med et eksplorerende opplegg. Den baseres på overordnede politiske dokumenter og resultater fra syv åpne og personlige intervjuer med representanter fra Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Prosjektgruppen, Arbeidstakerorganisasjonen og fra Dekangruppen. Teorigrunnlaget baserer seg på Garbage Can modellen til James G. March og Johan P. Olsen som benyttes til å kartlegge hovedtrekk i beslutningsprosessen gjennom strømmene; problemer, løsninger, aktører og beslutningsarenaer. Oppgaven tar også utgangspunkt i forventninger trukket ut fra Christensen mfl sin forklaring av organisasjonsteoretiske perspektiver for offentlig sektor.

Studien konkluderer med at den største drivkraften bak Forsvarets utdanningsreform har vært Forsvarets behov for å styrke sin operative evne. Derunder har effektivisering vært den tydelige drivkraften som har ført til blant annet sammenslåing, kortere utdanning, modulbasert undervisning, færre faglige ansatte og redusert lønn for kadetter. Politikernes ønske om å fremstille Forsvaret som legitimt i samfunnet har vært en annen viktig drivkraft for reformen. Gjennom sivilisering har Forsvarts Høyskole blitt underlagt Universitets- og høyskoleloven, har fått et Høyskolestyre, og er blitt mer sammenliknbar med andre utdanningsinstitusjoner. Ny militær ordning som etablerer to personellkategorier i Forsvaret har vært en viktig drivkraft for å sette i gang reformen, men har vært lite pregende som drivkraft underveis i prosessen. Reformering av utdanningssystemet i Forsvaret har vært diskutert i flere år, og behovet for en endring har vært tydelig. Det har vært drøftet hvorvidt reformen i seg selv kan ha vært løsningen som søkte sitt problem.