Læreres valg av deduktiv eller induktiv undervisningsmetode i friluftsliv med orientering som undervisningstema – et undervisningspotensial? En aksjonsforskningsstudie basert på en lærer og en student sin bruk av deduktiv og induktiv undervisningsmetode i friluftsliv med orientering som undervisningstema på ungdomstrinnet.

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven er behovet for forskning på læreres valg av undervisningsmetoder i friluftsliv med orientering som undervisningstema på ungdomstrinnet. Valg av lærerens undervisningsmetoder i friluftsliv kan tolkes til å inneha en historisk plassering i norske læreplaner helt siden mønsterplan fra 1974 og frem til dagens læreplan læreplanverket for kunnskapsløftet fra 2006. Likevel indikerer nyere forskning av Abelsen & Leirhaug (2017) og Leirhaug & Arnesen (2016) at friluftsliv og bruk av friluftsliv på ungdomstrinnet, ikke helt oppnår den hensikten som er ment for opplæringen. Herunder fremmer den nylige publiserte nasjonale kartleggingsundersøkelsen av Moen, Westlie, Bjørke & Brattli (2018) at lærere bruker deduktiv undervisningsmetode, som kan oppfattes som lærerstyrende undervisning i stor grad uten at lærere klarer å inkludere induktive undervisningsmetoder, som fremmer elevaktiv læring i sin undervisning.

Denne studiens funn peker ikke på et eksakt svar, den fremmer konstruktive innspill på hvordan lærere kan og bør bruke deduktiv eller induktiv undervisningsmetode i friluftsliv med orientering som undervisningstema på ungdomstrinnet. Studien differensierer to aksjoner som eksempler på lærerens valg av deduktiv eller induktiv undervisningsmetode i friluftsliv med orientering som undervisningstema på ungdomstrinnet, en på høsten og en på vinterstid. Andre perifere forklaringer relateres til at læreres bruk av induktiv undervisningsmetode kan og bør få en større plassering enn tilfellet oppleves i dagens undervisning i friluftsliv på ungdomstrinnet, dersom en skal bruke orientering som undervisningstema.