Diasporic Indigeneity and Storytelling Across Media: A Case Study of Narratives of Early Twentieth Century Sámi Immigrant Women

Abstract

Through a case study of narratives of five Sámi immigrant women from the Norwegian side of Sápmi, the study theorizes migration and subsequent Sámi American subjectivity through the emerging concept of diasporic indigeneity. Familial material culture and artistic and textual production are significant sites of memory and meaning-making; however, intangible cultural continuity foundationally expressed in storytelling constitutes diasporic indigeneity in the Sámi American context. The aims of this study are twofold: (1) to reveal and reflect on familial and community-based storytelling as an integral part of oral tradition in diasporic indigeneity in the Sámi American context; (2) to deliberate on Sámi-specific methodologies within the broader framework of Indigenous research methodologies, ethics, and interpretation where oral storytelling intersects with three media: text, photography, and video.

The articles illustrate a methodological approach to narrative research by using a Sámi conceptual framework reflective of a process and paradigm aligned with Indigenous storytelling epistemologies. The intersubjective research conversations and collaboratively produced life narratives are interpreted using a temporal-spatial-narrative framework; in this framework, contemporary stories connect the Sámi immigrant women to places in America and to places in Sápmi; further, the stories bind an often silenced or obscured past with a spoken, meaningful present.

The dissertation forms part of an ongoing trans-Atlantic collaborative project; the life narratives of the five Sámi immigrant women will be published across media, that is, with and through digital text, photography, and video on a web-based interactive platform. This part of the ongoing project, as well as a general-audience text published in three languages, is intended to answer the call in Indigenous studies research to co-share collaboratively-produced knowledge(s) with various communities in accessible and locally meaningful ways.

Gjennom en case study av historiene til fem samiske immigrantkvinner fra den norske siden av Sápmi teoretiserer denne studien samisk-amerikansk migrasjon og subjektivitetsdannelse ved hjelp av begrepet diasporisk urfolksidentitet [diasporic indigeneity]. Generelt er materiell kultur og kunstnerisk og tekst-basert produksjon viktig for bevaring av minner og kulturell meningsdannelse. I en samisk-amerikansk kontekst finnes ofte få slike materielle kulturbærere, og historiefortelling utgjør den viktigste delen av den diasporiske urfolksidentiteten. Denne studien har et dobbelt siktemål: (1) å vise og reflektere over at muntlig familie-og lokalsamfunnsbasert historiefortelling er en vesentlig del av en diasporisk urfolksidentitet i samisk-amerikansk kontekst; (2) å vurdere spesifikt samiske metoder og tilnærmingsmåter innenfor en bredere ramme av urfolksmetodologi, etikk og tolkning hvor muntlig historiefortelling møter de tre mediene: tekst, fotografi og video.

Artiklene illustrerer en metodisk tilnærming til narrativ forskning som gjør bruk av samiske begreper i et paradigme tilknyttet narrativ urfolksepistemologi. De intersubjektive forskningssamtalene og kollaborativt produserte livshistoriene blir tolket ved hjelp av et temporært og romlig narrativt rammeverk. Innenfor dette rammeverket knyttes de samiske kvinnenes historier til steder i Amerika og til steder i Sápmi. Disse historiene binder en ofte fortiet og skjult fortid til en uttalt og meningsfull nåtid.

Avhandlingen utgjør en del av et pågående trans-Atlantisk prosjekt der de kollaborativt utviklede livshistoriene vil bli utgitt i form av digital tekst, fotografi og video på en web-basert, interaktiv plattform. Denne delen av det pågående prosjektet, som inkluderer tekst myntet på et allment publikum på tre språk, har som mål å imøtekomme et sterkt uttrykt ønske innen urfolksstudier om å dele kollaborativt produserte kunnskaper med ulike lokalsamfunn på en tilgjengelig og lokalt meningsfull måte.

Dát dáhpáhus dutkan [case study] lea vihtta Norggabeale sámi nissonolbmo eallinmuitalusaid vuođul maŋŋel go sii leat Amerihkkái fárren, ja dát dutkan teoretisere fárrema ja dan čuovvovaš sámi-amerihkálaš subjektivitehta, geavahettiin dan ođđa doahpaga - sirddolašdilis álgoálbmotidentitehta [diasporic indigenety]. Ávnnasvuđot bearaškultuvra, duodje- ja dáiddalaš barggut ja čállosat leat mávssolaččat muitimii ja kultuvrralaš áddejumi oažžumii. Sámi-amerihkálaš oktavuođas dávjá gávdnojit unnán dakkár ávnnaslaš kulturseailluheaddjit – ja danin muitaleapmi lea deháleamos oassin sirddolašdilis álgoálbmotidentitehtas. Dán dutkamis leat guokte ulbmila: 1) čájehit ja reflekteret das ahte bearaš- ja báikegottiid muitaleamit leat mávssolaš oasit njálmmálaš árbevierus sirddolašdilis álgoálbmotidentitehtas sámi-amerihkálaš oktavuođas; 2) suokkardallat spesifihkka sámi metodologiijaid viiddit álgoálbmot dutkanmetodologiija rámmaid, álgoálbmot etihka ja álgoálbmot dulkoma siskkobealde, gos njálmmálaš muitaleamit leat oassin golmma medias: čállosiin, govain ja videoin.

Artihkkalat čájehit metodologalaš lahkonanvuogi narratiivadutkamii, mii geavaha doahpagiid sámegillii paradigmas, mii lea oassin álgoálbmot muitalanárbevieru epistemologiijas. Dutkanságastallamat main lea oktasašvuohta ja sohppojuvvon ipmárdus (intersubjektiivvalaš dutkanságastallamat) ja eallinmuitalusat mat leat ovttasbarggu bokte buvttaduvvon, dulkojuvvojit áigái- ja báikáičadnon muitaleami rámma siskkobealde. Dán rámma siskkobealde sámi sisafárrejeaddji nissonolbmot čadnojuvvojit dáláš muitalusaid bokte báikkiide Amerihkás ja báikkiide Sámis; dasa lassin dát muitalusat čatnet oktii vássánáiggi mii dávjá lei jávohuhtton ja čihkkojuvvon, dálááiggiin- mii lea rabas, ipmirdahtti ja oaidnoguoddi.

Dutkamuš lea oassin dáláš Atlánta-meara rasttildeaddji ovttasbargoprošeavttas gos eallinmuitalusat galget almmuhuvvot máŋgga mediaide, nu go digitálalaš čállosiidda, govaide ja videoide web-vuđot interaktiivvalaš vuogádagas. Dán oasis dan dáláš prošeavttas, lea jurddašuvvon ahte teaksta galggašii almmuhuvvot almmolaččat lohkkiide golmma gilli, mainna lea ulbmil ollašuhttit sávaldaga álgoálbmotdutkamis juohkit dieđuid ja máhtuid mat leat buvttaduvvon ovttasbarggu bokte, iešguđetge báikegottiiguin, olahahtti ja ipmirdahtti vugiin buohkaide, báikkálaččat.