Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMoe, Harald Eivind
dc.contributor.advisorNielsen, Liv Merete
dc.contributor.authorNorrie, Maria
dc.date.accessioned2019-05-22T08:10:22Z
dc.date.available2019-05-22T08:10:22Z
dc.date.issued2018-11-01
dc.description.abstractMastergradsoppgaven presenterer og fremmer affeksjonsverdi og viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Jeg introduserer en mulighet for å bringe nytt liv i gamle hekleduker, som holder på å bli avglemt eller bortgjemt. Arbeidet fungerer godt fagdidaktisk, og nyskaping i skolen er et viktig element. Jeg beskriver, analysere og reflektere rundt forskningsspørsmålet og arbeidet mitt, hvor jeg har gjennomført en eksperimentrekke som jeg har tolket kvalitativt. Gjennom en rekke eksperimenter hvor jeg har prøvd ut ulike tilsetningsstoffer for å omskape hekleduker til hulformer, har jeg oppnådd ønsket resultat. Tilsetningsstoffene jeg benyttet meg av for å få hekledukene stive, var: Tapetlim, trelim, oljebasert lakk, polyester, gips, sukkerlake, potetmel, epoxy, kontaktlim, quick universallakk, gelatin, betong og akrylmaling. Jeg ønsket å oppnå en avstiving som var holdbar nok til å bevare formen, samtidig som det tekstile særpreget ble bevart. Jeg ønsket at det vakre håndarbeidet skulle få skinne selv om formen var ny. Det didaktiske perspektivet var også en essensiell del av forskningen min, da jeg ønsket å finne fram til et tilsetningsstoff som ikke bare fungerte i praksis, men som også var forsvarlig å benytte seg av fagdidaktisk. Her la jeg blant annet vekt på økonomi og hms (helse, miljø og sikkerhet) som viktige vurderingselementer. Forskningsrekka mi bestod altså av 14 ulike utprøvinger, som alle ble kategorisert og analysert gjennom en modell og tolket kvalitativt i et samfunn- og kulturperspektiv. Resultatet viste at tilsetningsstoffene tapetlim, gelatin, epoxy og akrylmaling fungerte godt for å bevare formen og det tekstile særpreget, derimot er ikke epoxy å anbefale fagdidaktisk, mens sukkerlake fungerer bra i denne sammenheng. Fagdidaktisk vil jeg altså anbefale tapetlim, gelatin, sukkerlake eller akrylmaling. Vi lever i en verden hvor stadig flere ting rundt oss blir automatisert og digitalisert. La oss sammen bidra for å ivareta verdien av håndarbeid, som er blitt til slik som det skal bli til; for hånd. Dette er en del av vår kulturarv, som kan gå tapt om få år hvis vi ikke verdsetter, bruker, gjenbruker og gjenskaper det vi har av gammelt håndarbeid. La oss lære barn å forstå viktigheten av dette, gi de gleden og opplevelsen av å kjenne affeksjonsverdi til noe.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15366
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDLRU-3907
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.titleKulturarv og nyskaping i skolen. Avstiving av hekleduker til hulformen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)