Norge i EØS - mektig eller avmektig? : en analyse av Norges påvirkningsmuligheter og tilpasning i forhold til EU's rettsakter

Abstract

Med EØS-avtalens inngåelse 1. jan 1994 fulgte den største mottagelsen av fremmed rett i Norge siden kanonisk rett kom inn med kristendommen for 1000 år siden. EØS-avtalen ble til i en spesiell historisk-politisk kontekst på tidlig 90 tallet der antallet EFTA- og EU stater var to jevnbyrdige blokker. Det var på den tiden 7 EFTA-stater og 12 EU-stater, mens det i dag er bare 3 små EFTA-stater mot 27 EU-stater. I denne konteksten ser oppgaven på hvordan Norge påvirker i utformingen av nye rettsakter, samt tilpasser seg dem med utgangspunkt i 3 cases: Datalagringsdirektivet, hjemfallssaken og industrikraftregimet. Oppgaven slår fast at Norges påvirkningsmuligheter er på retur, noe som er en følge av at Norge ikke benytter sine påvirkningsmuligheter i ekspertkomiteene godt nok, samt at mesteparten av innflytelsen gjøres i kommisjonens arbeidsgrupper der Norge ikke har tilgang. Saker blir behandlet for sent i departementene, samt at de politiske signalene til Norges utsendte eksperter ikke er klare. Med utgangspunkt i Dag Harald Claes og Bent Sofus Tranøys tilpasningsmodeller, er det den regelbaserte tilpasningsmodellen som best fanger opp Norges tilpasning i casene oppgaven tar for seg. EØS-avtalen er i all hovedsak basert på juss, og tilpasningene som skjer kommer i form av lovtilpasninger.