Show simple item record

dc.contributor.advisorZachariassen, Ketil
dc.contributor.authorYtrebø, Anna Obstfelder
dc.date.accessioned2019-06-03T08:27:05Z
dc.date.available2019-06-03T08:27:05Z
dc.date.issued2019-05-15
dc.description.abstractMed forslaget om å fornye alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring, ble det lagt opp til at fagene skulle ha kjerneelementer. Kjerneelementer er et fags kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer. Disse elementene skal være det mest sentrale som elevene skal lære i fagene, samtidig som de er retningslinjer for utarbeidelsen av nye læreplaner i fag. Denne masteroppgaven har undersøkt hvilke historiedidaktiske syn som forekom i utarbeidelsen av kjerneelementene for historiefaget i videregående opplæring. De endelige kjerneelementene ble formet gjennom tre høringsrunder. Alle som var interessert kunne sende inn kommentarer til kjerneelementutkastene. Innspillene fra høringsrundene utgjør empirien i masteroppgaven. Jeg har kartlagt hvilke historiedidaktiske syn som kom til syne i utarbeidelsen av kjerneelementene. Mine funn tilsier at oppfatningene av hva som er egnede historiedidaktiske tilnærminger til undervisningen i historiefaget, er ulik. I alle kjerneelementutkastene er den historiebruksdidaktiske tradisjonen tydelig. En slik forståelse av undervisning tilsier at historiebevissthetsbegrepet og elevenes egne historieerfaringer skal være sentralt i hvordan elevene skal lære historiefaget. I flere av tilbakemeldingene blir denne forståelsen støttet. Det var imidlertid mange som var skeptisk til et slikt historiedidaktisk syn. Flere innspill hevdet at verken elevenes generelle kunnskapsnivå eller antall undervisningstimer lærerne har til rådighet, tilsier at denne typen undervisning er forsvarlig med tanke på læring. I konklusjonen spør jeg om lærere i skolen vil komme til å sette kompetansemålene i undervisningen i sammenheng med kjerneelementene eller kun innholdet i lærebøkene. I evalueringen av Kunnskapsløftet fra 2006 kom det frem at flere lærere var blitt avhengig av lærebøkene i realiseringen av reformen. Jeg ser frem til evalueringen av fagfornyelsen og tror det vil være betydningsfullt for videre arbeid med historiefaget i skolen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15411
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2019 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDHIS-3980
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.subjectKjerneelementeren_US
dc.subjectFagfornyelsenen_US
dc.subjectHistoriedidaktikken_US
dc.subjectVideregående opplæringen_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.titleUtformingen av de nye kjerneelementene for historiefaget i videregående opplæring. En historiedidaktisk studieen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)