En mer dynamisk aksjelovgivning. En analyse av forsvarlighetskravet i aksjeloven § 3-4

Abstract

Etter endringene i aksjeloven i 2012 og 2013 ble det enklere å starte opp og drive aksjeselskap i Norge. Forenklingene innenfor kapitalkravene har hatt stor betydning for dette. Forsvarlighetsvurderingen i Asl. § 3-4 gikk fra å være et tillegg til de andre reglene til å tre fremfor disse. Nå er det i hovedsak forsvarlighetsvurderingen som utgjør den nedre grensen for hvor mye kapital selskapet må ha for å kunne drive selskapet innenfor loven. «Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut ifra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet» (ASL § 3-4) Forsvarlighetsvurderingen er derfor sentral ved enhver endring i selskapet som påvirker kapitalen, risikoen eller omfanget av selskapet betydelig. Hvilket valgt styret tar med egenkapitalen bør være gjort på grunnlag av en forsvarlig vurdering. Om selskapet foretar utdelinger bør det ha grunnlag i en dokumentert forsvarlighetsvurdering. Forsvarlighetskravet er en skjønnsmessig vurdering. Det er opptil hvert enkelt styre i selskapene å foreta en selvstendig vurdering, ut ifra det enkelte selskapsbehov. I hvilken grad selskapet oppfyller kravet blir som oftest kun vurdert i en eventuell rettsak mot styret i ettertid. Formålet med denne oppgaven er å undersøke den dynamiske endringen av selskaps kapitalen, og i hvilken grad styret tilpasser kapitalen over tid, størrelse, risiko og omfang. Problemstillingen i undersøkelsen er som følger: «I hvilken grad følger selskapene forsvarlighetskravet i praksis?» Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling, regnskapstallene vil derfor gi et utrykk for selskapets reelle kapitalsituasjon. Undersøkelsen er har et deskriptivt forskningsdesign og er gjennomført kvantitativt ved å analysere regnskapsdataen for årene 2013-2016 for 45 selskaper i Tromsø fylke. Resultatene indikerer at de fleste selskapene i stor grad oppfyller forsvarlighetskravet, for de selskapene som har svært lav egenkapital og likviditet, skyldes dette i hovedsak hendelser inntrådt i perioden og at selskapene er nyopprettet. Som kan forsvare en noe lav egenkapital og likviditet til selskapene har kommet over i en normal driftsituasjon. Undersøkelsen viser også at eierne i liten grad foretar kapitalinnskudd, men at overskuddet beholdes i selskapene for å finansiere en økt aktivitet. Forskjellene i egenkapitalandelen mellom selskapene, kan i hovedsak forklares av hvor selskapet er i sin livssyklus.