Når bærekraftsplaner på «glansa papir» skal oversettes i uoversiktlige praksiser. En studie av bærekraftig reiselivsutvikling i Tromsø-området.

Abstract

I denne oppgaven har jeg forsket på arbeidet med bærekraftig reiselivsutvikling i Tromsø-området. Jeg har undersøkt hvordan Tromsø kommune og Visit Tromsø har arbeidet med å utvikle planer og strategier for å få til ei slik utvikling, og hvordan planer kan omsettes til handling. Med et relasjonelt og kompleksitetssensitivt perspektiv har jeg undersøkt hvordan betydningen av fenomenet bærekraftig reiseliv er under stadig forhandling i relasjonene mellom de forskjellige aktørene som involveres i reiselivets aktiviteter. Det er perspektiver som behandler fenomener som kontekstavhengige, og som tar hensyn til mangfoldet av meninger, interesser og handlinger som skapes i relasjonen mellom mennesker.

For å få til en bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe med tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Det er balansen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om utviklingen er bærekraftig eller ikke. Jeg har utfordret tanken om bærekraftig utvikling ved å stille spørsmål til om det finnes muligheter for ei utvikling som går i inngrep med det økonomiske vekstparadigmet? Arbeidet med bærekraftig reiselivsutvikling ser ut til å være fanget i vekstparadigmet. Jeg argumenterer for at dette strider med bærekraftsprinsippene som skal strebe etter balanse mellom de 3 dimensjonene. For å få til en bærekraftig utvikling, som fører til endringer i praksis som møter klima og miljøproblemene vi står overfor, er det nødvendig med et paradigmeskifte.