Skriftlig vurderingspraksis. En studie av lærerens skriftlige tilbakemeldinger til elevene

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler skriftlig vurderingspraksis av elever på ungdomsskolen og konsentrerer seg om lærerens skriftlige tilbakemeldinger. Oppgaven har fokus på hva som kommenteres og hvordan de skriftlige tilbakemeldingene er uttrykt/formulert. Studien tar utgangspunkt i tekster elever på tiende trinn har skrevet i forbindelse med skrivedag i norsk våren 2016, datamaterialet består av de ferdig rettede elevtekstene med margkommentarer og utfylte vurderingsskjemaer som begge er utført av samme lærer. Oppgaven sin problemstilling er som følger: Hva har læreren valgt å kommentere og hvordan uttrykkes de skriftlige tilbakemeldingene til elevene? Videre tar prosjektet for seg i hvilken grad tilbakemeldingene kan fungere som hjelp i elevenes skriftlige utvikling. Dette prosjektet er avgrenset til å være en kvalitativ studie av skriftlige kilder og fortolker data ut ifra den hermeneutiske metoden. Læreren og elevene har ikke vært en del av prosessen i denne studien og utvelgelsen av tekstene som er blitt brukt er tilfeldig bestemt. Sentralt i studien er forskningsrapporten The power of Feedback av Hattie & Timperley fra 2007, rapporten regnes for en sentral del av store deler av moderne forskning på skriftlig vurderingspraksis, også i Norge og omhandler hvilken effekt ulike typer skriftlige tilbakemeldinger har og hvordan de kan brukes for å fremme økt læring. Denne studien har tatt utgangspunkt i finne gjennomgående mønstre og avvik ved å dele de skriftlige kommentarene opp i kategorier og dermed systematisk sammenlikne de nærmere. Det er totalt ni kategorier, hvor de seks første tar for seg kommentarene på vurderingsskjemaet med tilhørende margkommentarer og de resterende tre tar utgangspunkt i Hattie & Timperleys tre spørsmål for effektiv tilbakemelding og ser på i hvilken grad disse spørsmålene blir besvart i de skriftlige kommentarene.

Sammenlikningen av de skriftlige kommentarene viser at det er stor forskjell på hvordan tilbakemeldingene er uttrykt mellom de ulike kategoriene, men at de har mer preg av likhetstrekk innenfor de samme kategoriene. Det er også en tendens til at de elevene med karakterer i det laveste sjiktet har fått tilbakemeldinger som er mer utfyllende og direkte beskrivende, men elevene i det øvre karaktersjiktet har fått mer generelle tilbakemeldinger som i stor grad er kortere og har et mer oppsummerende preg. Det er en helt tydelig overvekt av kommentarer som går på selve oppgaven og hvordan den er blitt utført, det er en mindre del av kommentarene som går på målet med skrivingen og noen få tilfeller av tilbakemeldinger som går på den videre prosessen. Hattie & Timperleys tre spørsmål om effektiv tilbakemelding er indirekte en del av lærerens sluttkommentarer, men de kommer ulikt til uttrykk.

Dette masterprosjektet er ment som en oppfordring til andre lærere om å reflektere over hvilken meningsbærende funksjon skriftlige tilbakemeldinger kan ha for elevene som mottar de. Det å ha et bevisst forhold til hvordan skriftlige meldinger oppfattes av mottakeren er essensielt viktig både for lærere og elever.