Kroppsøving: Et fag elevene både gleder og gruer seg til. En tverrsnittsundersøkelse av 6.trinnselever i Tromsø kommune.

Abstract

Hensikt: Tema for masterstudien vår er elevers opplevelse til kroppsøvingsfaget på 6.årstrinn i Tromsø kommune. Hensikten har vært å undersøke hvilke årsaksfaktorer som påvirker elevenes opplevelser i kroppsøvingsfaget.

Metode: Vi har benyttet kvantitativ metode og digitalt spørreskjema. Datainnsamlingen ble gjennomført februar 2019 på 6.trinnselever (N=338) og tolv kroppsøvingslærere (N=12) på åtte skoler i Tromsø kommune

Resultat: Resultatene viser at det er 83,7% av elevene som uttrykker at de er enig eller helt enig i at de liker kroppsøving. Det er 16,3% som svarer at de er usikker, uenig eller helt uenig i påstanden. Mange forskjellige aktiviteter i kroppsøvingstimene synes å være den største faktoren til at elevene synes det er moro med kroppsøving. Kroppsøvingslæreren ser ut til å være den viktigste signifikante andre for elevens opplevelse i kroppsøving. Funnene våre viser at det er 6,9% som gruer seg til kroppsøvingstimen. Elevene uttrykker at det å skifte i garderoben, det å måtte samarbeide med hvem som helst og at de opplever at de ikke er noe god som de viktigste faktorene til at de gruer seg. Det er flere jenter enn gutter som uttrykker at de gruer seg til kroppsøvingstimen.

Teori: Spørreundersøkelsen er konstruert på bakgrunn av et teoretisk rammeverk som støtter seg til flere teoretikere. Skaalvik og Skaalvik (2018) sin definisjon av begrepet selvoppfatning er benyttet som utgangspunkt for å forstå elevenes opplevelse av faget. I tillegg har vi anvendt Albert Banduras (1997) mestringsteori, George Herbert Meads (1974) teori om det sosiale menneske og Urie Bronfenbrenners (2005) bioøkologiske teori. Dette teoretiske rammeverket er benyttet for å drøfte selvoppfatning i samspill med det sosiale miljøet rundt elevene.