Hvilke belastninger opplever befalet ved ledelse av innsatser i sivilforsvaret, og hva kan gjøres for å forberede befalet på møtet med fremtidige belastninger?

Abstract

Befal i Sivilforsvaret opplever belastninger i forbindelse med ledelse av innsatser i Sivilforsvaret. Belastningene er av psykisk og fysisk karakter og påvirker befalet ved ledelse av innsatser i Sivilforsvaret. Dette er det samlede innrykk basert på en undersøkelse av kvalitativ tilnærming hvor befal i Sivilforsvaret lot seg intervjue. En sentral belastning synes å være usikkerhet. Usikkerheten skyldes i stor grad at befalet har for liten kjennskap til eget mannskap på flere områder. Belastningene kan lede til stressreaksjoner, men hvorvidt befalet opplever å bli stresset varierer fra hendelse til hendelse. Det opplevde stresset relateres som regel til krav fra omgivelsene. For eksempel når det ikke er samsvar mellom tilgjengelige ressurser og forventninger til hva Sivilforsvaret kan bidra med. I forhold til å forberede befalet på fremtidige belastninger og innsatser så viser funn at befalet ønsker økt øvingsaktivitet velkommen. I tillegg forteller befalet at de opplever at sosial støtte som viktig før, under og etter en hendelse. Videre vil det i fremtiden være hensiktsmessig å legge til rette for en strukturert lederutvikling av befalet. Sistnevnte utfordres av lav øvingsaktivitet, men det er kanskje også det viktigste argumentet for at lederutvikling må tilstrebes å være strukturert. Teorien trekker frem samhold som en kritisk faktor i forhold til stressmestring. Funn i min oppgave tyder på at dette samholdet i dag utfordres av at mannskap og befal sjelden møtes.