Utvikling av en metode for evaluering av sekundærprofylaktisk behandling ved koronarsykdom

Abstract

Sammendrag: Det er mangel på validerte metoder innen feltet klinisk farmasi. Kvalitetssikring av legemiddelbruk er viktig, og denne masteroppgaven er en del av et doktorgradsprosjekt i klinisk farmasi hvor overordnet mål er definert som ’Development of a standardized clinical pharmacist service for patients with established CHD’. Utvikling og bruk av Medication Assessment Tool har vist seg nyttig på andre områder. Metoden/verktøyet består av et sett evidensbaserte kvalitetskriterier som er spesifikke for terapiområdet. Kriteriene gjør det mulig å teste om behandling er i overensstemmelse med kliniske retningslinjer. MAT kan appliseres på legemiddelprofiler, journaldata eller lignende. Formål: Formålet med oppgaven var å utvikle og validere et verktøy for evaluering av sekundærprofylaktisk behandling ved koronarsykdom; et MAT-CHDSP. Materiale og metode: Et tidligere MAT utviklet i Skottland for profylakse ved koronarsykdom hos type II diabetikere, MAT-CHD av Kamyar et al, ble valgt som utgangspunkt for videreutvikling av et nytt MAT som omhandler sekundærprofylakse ved etablert CHD; et MAT-CHDSP. Kriterier i Kamyars MAT ble gjennomgått og vurdert etter forhåndsdefinerte betingelser, og ved ekstern hjelp ble MAT-CHDSP utformet. MAT-CHDSP, utviklet via prosessen nevnt ovenfor, ble testet for innholdsvaliditet i en to runders modifisert Delphi teknikk, og deretter korrigert i henhold til funn fra validitetstestingen. Korrigert MAT-CHDSP ble så testet for reproduserbarhet ved hjelp av inter- og intra- rater test, mens gjennomførbarhet ble testet ved å vurdere tidsbruk for applisering, svarprosent og appliserbarhet. Resultat: Et MAT-CHDSP ble utviklet ved å ta utgangspunkt i Kamyars MAT og ved ekstern hjelp. Det ble ikke oppnådd konsensus for alle kriterier ved validering av innhold. Overordnet reproduserbarhet for MAT-CHDSP var utmerket, men viste til dels lav reproduserbarhet på kriterienivå. Applisering av MAT-CHDSP på legemiddelprofiler viste seg å ikke være for tidskrevende, samt indikerte at den som appliserer etter hvert blir vant til metoden og dermed avtar tiden. Svarprosenten varierte fra 0-100 % og appliserbarheten varierte fra 2,9 -100 % for de ulike kriteriene. Konklusjon: Det er utviklet et MAT spesifikt for sekundærprofylakse ved CHD. Resultat fra valideringen indikerer at det må gjøres tiltak for å foresterke innholdet, for å øke reproduserbarheten og bedre gjennomførbarheten. Innholdet kan forsterkes ved å utføre f.eks et fokusgruppemøte, reproduserbarhet kan bedres ved å utforme en veileder for hvordan MAT-CHDSP skal appliseres på kriterienivå, og gjennomførbarhet kan bedres ved å gi opplæring til personer som skal bruke MAT-CHDSP, samt uforme en legemiddelprofil tilpasset MAT-CHDSP eller et skjema (eventuelt en database) hvor relevante data fra journal uthentes før bruk av MAT-CHDSP.