Oppgaven tar utgangspunkt i fire verk for å analysere virkemidler som kan ha vært med på å utydeliggjøre skillet mellom kunst og virkelighet i performance. Oppgaven baserer seg på performancer fra Marina Abramovic, Tehching Hsieh, Franko B og Petr Pavlensky.

Hvorfor ble det bygget tre store kirker i spredt bebygde grenseområder mellom Norge, Finland og Russland over en periode på 20 år fra midten av 1800-tallet? Denne oppgaven handler om hvordan kirkebygging har blitt brukt som et virkemiddel av de omkringliggende statene med ambisjoner om territoriell ekspansjon i nordområdene. Kirker bygges av ulike årsaker av både geistlige og verdslige aktører. I ...

Ved å vise til UNESCOs definasjon av immateriell kulturarv vil jeg påstå at graffiti må defineres som dette. Gjennom å se på det særegne uttrykket som har vært tro til sin tradisjon opp gjennom historien, vil jeg vise at graffiti må behandles på lik linje som annen tradisjonskunst og dermed også som en immateriell kulturarv. Konsekvensen av dette er at både stat og kommune bør revudere sin politikk ...

Denne komparative funksjonsanalysen undersøker to religiøse billedprogram fra 1600-tallet slik de framstår i dag. Fokus er på kristendommen og kristen kunst i Roma, Italia, representert ved Il Gesù, og islam og islamsk kunst i Edirne, Tyrkia, representert ved Selimiye-moskeen. Fellesrommets utsmykning står sentralt i begge bygningene, men det er løst forskjellig kunstnerisk. Fokus for denne teksten ...

Overordnet problemstilling: Hvordan har publikums forståelse av Værøygjenstandenes motiver endret seg fra senmiddelalderen til perioden fra 1800 til 1820? Hovedoppgaven er en resepsjonsanalyse av en altertavle fra 1700-tallet i den gamle kirken på Værøy. Tavlens predella prydes av fem engelske alabastrelieffer, her omtalt som Værøy-gjenstandene, fra 1430-tallet. Hovedfagsoppgaven rekonstruerer, på ...

Problemstillingens tittel er Vern av industriarkitektur etter krigsødeleggelser og gjenoppbygging – en undersøkelse av verneverdien til NSBs lokomotivstaller og lokomotivverksted i Narvik. Avhandlingens tema omhandler industriarkitektur og kulturminnevern og om hvilke vernekriterier som legges til grunn for et fredningsvedtak i henhold til Kulturminneloven. To utvalgte bygningsobjekter, jernbanebygningene ...

I denne oppgaven har jeg beskrive Nordlandsbåtens form og utvikling ut fra tilvirkningsprosessene. Det er en utfordring å finne og bruke ord på Nordlandsbåtens form på en måte som gjør at jeg både blir forstått i dag, samtidig som at jeg vil yte miljøet den kommer fra en viss rettferd. For å beskrive formen har jeg gjørt en formanalyse, inspirert av arkitekturanalyse, men tillempet for å kunne ...

Sápmis kunst i globaliseringens tid er hjemme både i det lokale og det globale. Oppgavens utgangspunkt er å sette Sápmis samtidskunst inn i en lokal og en global kontekst, gjennom refleksjoner rundt hva kunsten forteller og hvordan den plasseres inn i en global sammenheng, og forhåpentligvis gjennom refleksjon gi et bidrag som kan fortelle om Sápmis kunst der den befinner seg på den internasjonale ...

Møbelformgiveren og industridesigneren Peter Opsvik (1939-) er mest kjent for sin store produksjon av ergonomiske stoler som spiller på lag med menneskekroppens behov. Blant dem Tripp Trapp-stolen, Balans Variable-stolen og Capisco-stolen (mest kjent som sadel-stolen). Disse stolene har vakt mye oppmerksomhet på grunn av deres unike bruk av ergonomi. Denne nye måte å tolke ergonomi på, gjør at Opsvik ...

Denne masteroppgaven, levert våren 2009, handler om to boliger i Statens vegvesens eie. Den ene er på Hatteng, Storfjorden kommune i Troms fylke og den andre er på Langvasseid, Sør-Varanger i Finnmark fylke. Begge boligene er midtpipehus av planketømmer fra rundt 1930, og de er begge er fredet av Riksantikvaren i 2007. For Hatteng gjelder både fredningen og oppgaven våningshus, skjå og hønsehus, ...