dc.contributor.advisor | Stien, Kirsten Elisabeth | |
dc.contributor.author | Søderholm, Ida | |
dc.contributor.author | Nordtømme, Katarina | |
dc.date.accessioned | 2019-09-09T11:33:14Z | |
dc.date.available | 2019-09-09T11:33:14Z | |
dc.date.issued | 2019-05-14 | |
dc.description.abstract | Lærerprofesjonens grunnleggende verdier bygger på prinsipper og verdier om barns rettigheter. Barns rettigheter skal fremmes og forsvares i skolen. Hvert år blir mange barn utsatt for seksuelle overgrep. Enkelte barn som har vært usatt går gjennom oppveksten uten å få hjelp. Studiens målsetting har derfor vært å øke vår kunnskap og kompetanse, slik at vi kan sikre og ivareta elever som er eller har vært usatt for seksuelle overgrep. Vi ønsket derfor å undersøke hvordan vi som lærere kan ivareta barn før, under og etter seksuelle overgrep.
Denne kvalitative studien bygger på studiedeltakernes opplevelser og erfaringer, samt vår forforståelse av temaet seksuelle overgrep, og hvordan den endres underveis i forskningsprosessen. For å oppnå målet med studien benyttet vi oss av kvalitative forskningsintervjuer som metode. Det ble gjennomført totalt fem intervjuer. To av intervjupersonene var lærere med erfaringer tilknyttet bekymringer vedrørende seksuelle overgrep mot sine elever. En skoleleder med erfaringer tilknyttet læreres bekymringer vedrørende seksuelle overgrep mot elever. To faglige veiledere og samtalepartnere ved SMISO, og en fagansvarlig for vold og seksuelle overgrep mot barn ved politiet. Datamaterialet er analysert ved hjelp av Grounded theorys kodingsfaser – åpen og selektiv koding. Empirien ble delt inn i fire hovedkategorier og tilhørende subkategorier som får frem hvordan vi som lærere kan ivareta elever før, under og etter seksuelle overgrep. Kategoriene får frem de sentrale funnene fra denne studien. I det forebyggende arbeidet må læreren gi elevene kunnskap om egen kropp, og muligheten til å tilegne seg egne erfaringer gjennom lek. For å kunne avdekke seksuelle overgrep må læreren være bevisst på egen fremtoning og i tillegg kunne sette sammen signaler. Dersom læreren mistenker at en elev er utsatt for seksuelle overgrep, skal det sendes en bekymringsmelding til barnevern og/eller politi, men ikke varsle foreldrene. For å kunne ivareta en elev i ettertid av seksuelle overgrep, må læreren ha adekvat kunnskap om overgrepet, og være bevisst sin tilnærming til eleven. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/16127 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | LRU-3901 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Allmennpedagogikk: 281 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280::General education: 281 | en_US |
dc.title | Læreres arbeid med overgrepsutsatte elever. Innspill til læreres kunnskapsgrunnlag | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |