Kunnskapsoverføring under krevende forhold i internasjonale operasjoner.
Hvordan ivaretas kunnskap mellom norske styrker i Irak

Oppgaven tar utgangspunkt i en teoretisk fortolkende casestudie med intervjuer fra styrkebidragene i NOR TU og Hærens Våpenskole som er ansvarlig for Hærens erfaringshåndtering. Styrkebidragene i de norske styrkene (NOR TU) løste oppdrag i Irak mellom 2015 og 2018. Teorigrunnlaget i oppgaven er basert på Szulanski (1996) sin fire-stegs modell for kunnskapsoverføringsprosess og Røvik (2007) sitt translasjonsperspektiv på kunnskapsoverføring. Videre er deres beskrivelse av barrierer i kunnskapsoverføring benyttet. På en side er det mye som tyder på at NOR TU sin uformelle kunnskapsoverføringsprosess, omtalt av styrkebidragene som Hand Over Take Over (HOTO), er mer lik enn ulik Szulanski (1996) sin fire-stegs modell. Det fremkommer i studien at overføringsprosessen er mer omfattende utført enn HOTO aktiviteten mellom av- og påtroppende kontingent. På en annen side ser man tydelige trekk i at kunnskapen som overføres gjør den lite synlig i avsluttende steget ferdig integrert. NOR TU sin kunnskapsoverføringsprosess påvirkes av barrierer i overføringen. Det fremkommer at kjernekunnskapen som bør overføres oppleves med tvetydig kausalitet hos mottaker. For NOR TU fremkommer mye av kunnskapen å være innvevd i omgivelsene NOR TU er en del av i Irak. Med en sterk kultur for deling av erfaringer, kombinert med tillit til sender overføres innvevd kunnskap som med sine egenskaper ikke er enkel å forstå i mottakers kontekst. Videre fremgår det at metoden som benyttes for overføring har likhetstrekk til Røvik (2007) sin reproduserende tilnærming, kopiering. Å benytte kopiering når kunnskapen fremstilles som middels eksplisitt og innvevd er både teoretisk og praktisk krevende. Det kan argumenteres for at NOR TU ikke klarer å motvirke effekten kunnskapsbarrierer har i sin helhet, men at de reduserer dets påvirkning gjennom å utnytte kunnskapens omdannelsesmulighet og ved å dele organisatorisk kontekst.