”Que sera, sera” eller målrettet handling? : en kvalitativ analyse av ledere og lærere i et lærende nettverk.

Abstract

Innføringen av LK-06 stilte rektorene ved åtte distriktsskoler i en to-nivå kommune overfor en enorm utfordring. Hvordan skal små enheter makte å utføre det omfattende arbeidet med å lage nye lokale læreplaner etter LK-06? Noen skolerer preget av stor turn-over og det er få lærere ved hver skole. Ledernettverket fattet vedtak om et felles prosjekt for å implementere og iversksette reformen gjennom utarbeidelse av nye lokale læreplaner. Åtte enheter med ulike læringskulturer skulle gjennom etablering av faggrupper få planverket ”på skinner”. Vi ser på arbeidet gjennom tre ulike briller: instrumentelt perspektiv, praksisfellesskapsperspektivet og aksjonslæringsperspektivet. Teoridelen knytter disse perspektivene mot ledelse av utvikling. Hovedproblemstillingen blir å forske på ”I hvilken grad lederne i et distriktsnettverk klarte å skape en felles arena for læring?”. Vi vil undersøke om arenaene som etableres kun blir et instrument for lederne til å tilrettelegge for en effektiv måte å implementere LK-06 i distriktsskolene på, eller utvikles det praksisfellesskaper preget av refleksjon, samhandling og utvikling?

Vi søker å finne svarene gjennom en kvalitativ studie med halvstrukturerte intervjuer av lærerne ved en av skolene, Myrdal skole, og gjennom intervju av fire av rektorene. Rektor ved Myrdal skole er medforfatter av oppgaven. Den andre forfatteren blir gjennom sine eksterne briller rektor sin kritiske venn i den avgrensede prosjektperioden. Vi retter fokus på rektor sine etiske dilemmaer i en slik posisjon. Analysen viser at det er konsistens i uttalelsene fra begge intervjugruppene.

Konklusjonene viser at det er etablert praksisfelleskaper på flere nivåer, men at de fungerer noe ulikt. Vi viser til faktorer som vi mener har påvirket lederskapet i styringsgruppa ved bl.a. etablering av styringsstrukturer, nye oppgaver som delegeres til rektorene og som virker forstyrrende inn på skolenes utviklingsarbeid, manglende resultatoppfølging. Vi anbefaler ved en videreføring av prosjektet at det vil være en fordel å begrense antall skoler som samhandler p.g.a. ulike skolekulturer og læringssyn. De skolene som skal fortsette samhandlingen må selv ha et ønske om det for å gi et best mulig resultat.

Vi mener at IKT er nøkkelen, verktøyet, til distriktsskolenes videre utviklingsarbeid. Uten gode nettverksforbindelser vil det være vanskelig for skoler med stor geografisk avstand å samhandle.