De yngste barna som vegfarere i barnehagen
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/16419Date
2019-06-04Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Abstract
Artikkelen fokuserer på de yngste barnas læringsprosesser gjennom deres involvering og engasjement med sosiale og fysiske omgivelser i barnehagen. Det løftes fram hvordan barnekropper i bevegelse er kilde for erkjennelse og læring. Som utgangspunkt for analysen har vi valgt to eksempler fra barns aktivitet i barnehagens uteområde. Forsker har vært tilstede som deltakende observatør, og inngått som en del av konteksten barnas bevegelse og aktivitet foregår i. Tim Ingolds begrep vegfaring (wayfaring) anvendes i analysen av hvordan bevegelse kan forstås som læring. Dette er læringsprosesser som handler om å være i verden fremfor å lære om verden. Ved å ta i bruk et slikt perspektiv på læring vil artikkelen være et bidrag til å tydeliggjøre innholdet i et helhetlig læringssyn i barnehagens pedagogiske praksis. The article focuses on how learning processes of the youngest children in kindergarten are based on their involvement and engagement with social and physical environments in kindergarten. We emphasize how movement are a source for acknowledgement and learning. As a basis for the analysis, we have chosen two examples from the children’s activities in the outdoor area of the kindergarten. Researcher has been present as a participating observer, and been a part of the context in which the children's movements and activities take place. Tim Ingold's concept wayfaring is applied in the analysis of how movement can be understood as learning. Learning, in this way, is primarily about being in the world rather than learning about the world. By using this perspective on learning, the article will contribute to clarifying the content of holistic learning in pedagogical practices in kindergarten.
Description
Source at https://doi.org/10.7577/nbf.2622.