Forekomsten av angst- og depresjonssymptomer hos samiske og ikke-samiske elever i videregående skole i Finnmark i 1994 og 2014. [The prevalence of anxiety- and depression symptoms in Sami and non-Sami high school students in Finnmark county in 1994 and 2014]
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/17047Dato
2019-05-09Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Sammendrag
Data fra 1655 videregående skoleelever fra Finnmark i Ung i Nord-studien fra 1994 ble sammenlignet med data fra 1856 videregående skoleelever fra Ungdata-studien gjennomført i 2014 ved de samme skolene. Det ble benyttet samme mål for angst- og depresjonssymptomer (SCL-12) og for de fleste forklaringsvariabler i de to studiene.
Resultatene viste at det var en høyere forekomst av angst- og depresjonssymptomer i 2014 sammenlignet med 1994 både hos jenter og gutter, mens atferdsvansker avtok i samme periode. Mønsteret av prediktorer i 1994 og 2014 var i hovedsak likt med enkelte variasjoner. Kjønn, forholdet til skole og elevenes selvfølelse viste på begge tidspunkt den sterkeste sammenhengen med angst- og depresjonssymptomer. Det var ingen statistiske forskjeller mellom samiske og ikke-samiske elever i forekomsten av problemer og små forskjeller i mønstre av prediktorer.
Konklusjon: Analyser av forekomsten av psykiske vansker blant ungdom med ulik etnisk bakgrunn er viktig for tilretteleggingen av helsetjenester for disse gruppene. Angst- og depresjonssymptomer blant elever i videregående skole i Finnmark har vist en økning fra 1994 til 2014 hos begge kjønn og på tvers av etniske grupper. En svak selvfølelse og et dårlig forhold til skole var de sterkeste forklaringsvariablene på begge tidspunkt og på tvers av kjønn og etniske grupper. Den økte forekomsten angst- og depresjonsvansker fra 1994 til 2014 samsvarer med andre studier, og illustrerer behovet for både forebyggende tiltak og behandlingstilbud for denne gruppen.
Data from 1655 high school students in the Young in North (Ung i Nord) study from 1994 was compared to data from 1856 high school students in Ungdata, conducted in 2014 in the same area. Similar and comparable measures were applied in the two studies with SCL-12 as the main measure. The results showed an increase in the prevalence of depression and anxiety symptoms from 1994 compared to 2014, but a decrease in behavioral problems. At both years females reported more problems. No significant ethnic differences occurred in rates of problems between indigenous Sami and non-Sami adolescents at any time point. Across gender and ethnic groups, self-esteem and the students' relationship to the school were the two strongest predictors.
Conclusion: This study confirmed findings from other studies of an increase of rates of anxiety and depression symptoms in older adolescents over the last decades, but also in types of significant predictors. Our findings entail a future need for prevention and treatment offers to adolescents suffering from anxiety and depression problems.