Helsesykepleieres holdninger til, og kunnskap om, barns munnhelse. Er dagens kunnskapsnivå tilstrekkelig?
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/17072Dato
2019-05-16Type
Master thesisMastergradsoppgave
Sammendrag
Sammendrag
Mål: Kunnskap om risiko er avgjørende for å kunne iverksette forebyggede tiltak for, eller i det hele tatt oppdage, barn som er utsatt for nedsatt munnhelse. Vi ønsket med denne studien å se på hvilke holdninger, og hvilket kunnskapsnivå, som foreligger hos helsesykepleiere når det gjelder små barns munnhelse. To fylker fra ulike deler av landet ble valgt for å se om det fantes forskjeller i svarene som ble samlet inn.
Metode: To like, men separate, nettbaserte spørreskjema ble sendt ut til helsesykepleiere i henholdsvis Troms og Hedmark. Deltakerne var alle helsesykepleiere med medlemskap i Landsforeningen av Helsesykepleiere (LAH). Spørreskjemaet hadde til sammen 17 spørsmål som i hovedsak bestod av avkrysningsoppgaver. Noen få avkrysningsoppgaver hadde oppfølgingsspørsmål i kortsvarformat. Første del av spørreskjema hadde som hensikt å kartlegge kunnskap vedrørende barns munnhelse, mens siste del tok for seg helsesykepleieres holdninger rundt samme emne. Svarene ble gitt fullstendig anonymt. Videre ble hver kommune i Troms og Hedmark kontaktet per telefon for å finne antall helsesykepleiere i arbeid innenfor arbeidsområdet «Helsestasjon 0-5 år», for å så kunne regne ut svarprosent. Innsamlet data ble analysert og ordnet i forenklede tabeller.
Resultat: Av 66 deltakere fra Troms var 35 svarskjema aktuelle for studien, da disse jobbet innenfor arbeidsområdet «Helsestasjon 0-5 år». I Hedmark var 18 av 53 svarskjema aktuelle. Svarprosentene var 53% for Troms og 30% for Hedmark. I gjennomsnitt utfører 28% av Helsesykepleierne en munnundersøkelse av barna ved de faste konsultasjonene (Tabell 1-4). Deltakerne føler seg lite kompetent til å utføre deler av retningslinjenes anbefalinger i praksis. Det ble funnet store variasjoner mellom fylkene angående årsaker bak henvisninger til den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). I enkelte tilfeller eksisterer det ikke samarbeid med DOT.
Konklusjon: Denne studien konkluderer med et klart behov for et bedre samarbeid mellom DOT og helsestasjon. Til tross for sterke anbefalinger fra Helsedirektoratet, tydelig utdypet i nasjonale retningslinjer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, er det få helsesykepleiere i Troms og Hedmark som utfører kliniske munnundersøkelser. Helsesykepleiere uttrykker stor misnøye med utdanningen sin med hensyn til barn og munnhelse, og det bør derfor stilles krav til innholdet i utdanningene vedrørende dette emnet.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2019 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: