Implementering av teknisk utstyr på norske ubåter. En undersøkelse av seilende personell og anskaffende myndigheters erfaringer

Abstract

For at den norske marinen skal fremstå som en moderne og troverdig forsvarsenhet er organisasjonen nødt til å holde tritt med den teknologiske utviklingen. For å få til dette må Forsvaret investere i nye teknologiske kapasiteter på plattformene Forsvaret disponerer. Hensikten med denne oppgaven har vært å undersøke hva som kjennetegner prosessen når nytt teknisk utstyr skal implementeres om bord norske ubåter. Dette har gitt følgende problemstilling: Hva kjennetegner implementeringsprosessen av nytt teknisk utstyr på ubåt, og hvilke utfordringer knytter seg til denne? For å svare på problemstillingen har organisasjonene Ubåttjenesten og Forsvarsmateriell avdeling Maritime Kapasiteter blitt undersøkt. Oppgaven har hatt en kvalitativ tilnærming til problemstillingen, og har hatt et utforskende preg. Implementering av nytt teknisk utstyr innebærer endring, organisasjonsutvikling og læring. Jeg har derfor valgt å trekke inn endringsteori som teoretisk aspekt. For å få et godt grunnlag for å drøfte empiriske data ble Schiefloes Pentagonmodell benyttet som rammeverk for å utforske ulike organisasjonsaspekter. I drøftingen har jeg sammenlignet og drøftet kjennetegn knyttet til implementeringsprosessen av teknisk utstyr på bakgrunn av informasjon hentet fra hver av organisasjonene og teoretiske aspekter. Herunder har jeg sett nærmere på fordeler og ulemper knyttet til denne prosessen. Undersøkelsene viser at det for å sikre gode endringsprosesser er flere hensyn som må ivaretas. Det fremgår at det knytter seg utfordringer til endringsprosessen først og fremst ved at det er avsatt for lite tid til endringsprosessen, samt at man ikke nødvendigvis har riktig kompetanse tilgjengelig til å delta under prosessen. En god implementeringsprosess krever videre et godt samarbeid mellom partene, og ut fra det som er fremkommet i undersøkelsen er det viktig for begge parter at de som arbeider i MARKAP har bakgrunn fra ubåttjenesten slik at partene har et felles grunnlag og en felles forståelse av behovene og utfordringene mannskapet har under seiling. Et slikt felles grunnlag vil kunne styrke samarbeidet mellom partene i tillegg til å gi god takhøyde for diskusjon, innspill og konstruktive tilbakemeldinger.