Implementering av velferdsteknologi. Hvor godt forberedt er de ansatte i Tromsø kommune for implementering av velferdsteknologi?

Abstract

Helse og omsorgssektoren står ovenfor store utfordringer i fremtiden. Vi har en demografisk utvikling som viser et samfunn bestående av flere eldre og det blir færre yrkesaktive som skal ivareta de eldres behov. Samtidig vet vi at de aller fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig og med mangel på personal i helsesektoren er behovet for endring åpenbart.

Velferdsteknologi blir nevnt som et av hjelpemidlene for å støtte opp under endringen som tvinger seg frem. Implementering av teknologiske løsninger kan frigi tid for de ansatte slik at de kan fokusere på omsorg og varme hender.

Oppgaven tar for seg implementeringsprosessen i forkant av et konkret prosjekt for å identifisere hvor godt forberedt de ansatte selv føler seg for å ta i bruk velferdsteknologi. Gjennom bruk av NHS Sustainability Model har vi innhentet svar på ti spørsmål fordelt på tre kategorier.

Resultatet av undersøkelsen viser at majoriteten av de ansatte ser nytteverdi av velferdsteknologi, men svarene viser at de ikke føler seg veldig godt forberedt for å ta virkemidlene i bruk. Det er spesielt mangel på opplæring, informasjonsflyt, delaktighet og et tydelig kontaktpunkt ved spørsmål som trekker ned graden av hvor godt forberedt de føler seg.

Konklusjonen viser at for å lykkes med implementering er det avgjørende å involvere de ansatte på et tidlig tidspunkt for å forankre eierskap. De som leder implementeringsprosessen må være synlige og dele informasjon fortløpende. Det er også avgjørende å ha et tydelig kontaktpunkt man kan henvende seg ved usikkerhet. I tillegg er det viktig å ha et godt opplæringsprogram slik at de ansatte blir trygge på det nye verktøyet og arbeidsmetoden.