Forholdet mellom aksept av voldtektsmyter og skyldfordeling etter et overgrep

Abstract

Formålet til denne studien var å undersøke sammenhengen mellom aksept av voldtektsmyter (Rape Myth Acceptance, RMA) og hvordan man fordeler skyld mellom offer og overgriper i fiktive overgrepsscenario. For å måle aksept av voldtektsmyter brukte vi “Acceptance of Modern Myths about Sexual Aggression (AMMSA)”, utviklet av Gerger, Kley, Bohner og Siebler (2007), oversatt og validert til norsk av Jakobsen (2016). En revidert utgave av Bendixen, Henriksen og Nøstdahls (2014) scenarioer ble brukt for å undersøke skyldfordeling. 69 mannlige studenter ved UiT og Nord Universitet deltok i studien, hvor vi målte RMA hos deltakerne og undersøkte hvordan de fordelte skyld mellom offer og overgriper etter et overgrepsscenario. Rekkefølgen i hva som ble undersøkt først/sist ble manipulert, for å undersøke den kausale sammenhengen mellom RMA og skyldfordeling. Deltakerne ble tilfeldig fordelt i disse betingelsene. Denne studien bekrefter resultatene fra tidligere forskning, som viser at dersom man har høy aksept av voldtektsmyter tillegger man mindre skyld på overgriperen og mer skyld på offeret enn dersom man har lav aksept av voldtektsmyter. Mønsteret var noe mer uttalt når holdningene var aktivert før (fremfor etter) skyldfordelingen; men forskjeller var imidlertid ikke statistisk signifikant.