Abstract
I denne studien av Silvana Imams tekster fra 2013 til 2019 undersøkes hvordan motiver for religion og ulike former for kamp benyttes til å forhandle fram frigjøring. Frigjøringsprosjektet er på både individuelt og kollektivt nivå. For individet problematiseres måten verden og samfunnet er organisert i kategorier som kjønn, etnisitet, religion, kjønnsidentet og seksualitet. Teorier om interseksjonalitet bidrar til å vise at det eksisterer inter- og intrarelasjonelle maktforhold i og mellom kategoriene, skapt av binære systemer av norm og avvik. Dette former opplevelser av utenforskap. På det kollektive nivået synliggjøres også maktforhold, men da på et globalt plan hvor solidaritet med de som lever i krig, undertrykkelse og på flukt uttrykkes.