En studie av erfarne vernepleieres erfaringer ved tilrettelegging av bo – og tjenestetilbudet til mennesker med Downs syndrom som rammes av Alzheimers sykdom.
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/1829Date
2008-12-31Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Johansen, Ann-KristinAbstract
Tema i denne oppgaven er aldring og utviklingshemning. Fire erfarne vernepleiere er intervjuet om deres erfaringer og utfordringer ved tilrettelegging av bo – og tjenestetilbudet til mennesker med Downs syndrom som rammes av Alzheimers sykdom. Undersøkelsen er gjort i en vertskommune hvor man har lang erfaring med alternative boformer til denne gruppen.
Materialet er fortolket i lys av en hermeneutisk tilnærming der målet er å øke min egen forståelse og finne mening i det informantene formidlet. Arbeidet med materialet har bestått i å finne fram til sentrale tema som er drøftet i lys av egen forforståelse og forskningslitteratur med tilknytning til emnet. Det å finne mening og forståelse i delene, virket igjen tilbake på min egen forståelse av helheten. På denne måten ble arbeidet med empirien en lærerik vekselvirkning mellom helhet og deler, som endret og skapte forståelse underveis, noe som ble veldig avgjørende for å finne mening i informantenes fortellinger.
Følgende tema framstod som sentrale: Å oppdage sykdommen og forstå symptomene, kunnskap om Alzheimers sykdom og Downs syndrom hos samarbeidspartnere, utfordringer med boligutforming til denne gruppen, utfordringer i forhold til helseoppfølging av personer med Downs syndrom med bakgrunn i at noen funn viser at aldersrelaterte problemer ligner symptomer på demens, og til slutt informantenes forslag til løsninger. Tematiseringen gir en oversikt over det vesentlige i materialet.
Sentralt innhold i tema er hvilket boalternativ som vil være riktig til denne brukergruppen. Informantene synes å være enig om at bofellesskap er det beste alternativet når brukeren ikke lenger kan bo hjemme. Bofellesskap kjennetegnes av muligheter for tettere oppfølging og bedre muligheter for sosial kontakt. Sykehjem framstår som det dårligste alternativet, og er også det som byr på størst utfordringer i en tidlig fase av sykdommen, mens det kan være det beste alternativet i sein livsfase der pleiebehovet er mer omfattende.
Publisher
Universitetet i TromsøUniversity of Tromsø
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2008 The Author(s)
The following license file are associated with this item: