«Hvor mange jobber i departementene? Ca. 75 %.» En beslutningsteoretisk analyse av hvordan prosessforløpet har vært av betydning for beslutningsutfallet om rom- og funksjonsprogrammet for det nye regjeringskvartalet, der det anbefales en arbeidsplassunderdekning på 25 %.

Abstract

Dette masterprosjektet studerer beslutningsprosessen tilknyttet arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet i nytt regjeringskvartal. Gjennom en kvalitativ casestudie besvarer jeg ved hjelp av strømperspektivet og tre ulike beslutningsteoretiske linser hvordan beslutningsforløpet har vært av betydning for beslutningsutfallet for rom- og funksjonsprogrammet i nytt regjeringskvartal.

22. mai 2014 fastslår regjeringen at arbeidsplassutformingen i fremtidig regjeringskvartal skal utformes etter prinsippene for aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Arealnormen skal være på 23-25 m2, det legges ikke opp til underdekning og alle ansatte skal få faste plasser. De toneangivende problemstillingene i prosessen knytter seg til diskusjoner rundt arealnormen og arbeidsplasskonseptutformingen, som også utgjør hovedfokuset i oppgaven.

Funnene er at prosessen i stor grad bærer preg av å være en rasjonelt og hierarkisk styrt prosess, men med en stor deltakeraktivisering som bidrar til å påvirke defineringsprosessene av aktualiserte problemer og løsninger, som i sin tur får konsekvenser for prosessens beslutningsutfall. Ulikheter i politiske mål, faglige anbefalinger og brukerperspektivets vektlegginger er sammen med tilfeldigheter med på å komplisere prosessens forløp, og utfallet er en arbeidsplassutforming der en går bort fra politisk beslutning og heller legger til grunn faglige anbefalinger for å sikre god utnyttelse av arbeidsplasskonseptet, bl.a. med en anbefaling om 25% underdekning av ordinære arbeidsplasser.