Show simple item record

dc.contributor.advisorHansen, Solrunn
dc.contributor.authorNygård, Marie Engdal
dc.date.accessioned2020-06-29T14:25:45Z
dc.date.available2020-06-29T14:25:45Z
dc.date.issued2018-06-27
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn: Mild til moderat jodmangel er påvist hos gravide og ammende kvinner i Norge, noe som kan påvirke hjerneutviklingen til fosteret og redusere barnets IQ. Jordmødre og helsesøstre har en sentral rolle i veiledning av utsatte grupper knyttet til svangerskap og ammeperiode. Denne studien evaluerer i hvilken grad jordmødre og helsesøstre i Nord-Norge har nødvendig kunnskap om jod relatert til svangerskap og ammeperiode. Metode: Datamaterialet er fra en spørreundersøkelse i 2017/2018 blant 283 jordmødre og helsesøstre i MISA 2 studien (Miljø i svangerskapet og i ammeperioden). Kunnskapsnivået om jod ble evaluert ut fra fem spørsmål, som igjen ble anvendt for å kalkulere en samlet poengskår. Deskriptive analyser og logistisk regresjon ble gjort for å evaluere kunnskapsnivå og finne eventuelle påvirkende faktorer for nødvendig kunnskap. Resultater: Kunnskapsnivået blant jordmødre og helsesøstre var varierende og til dels mangelfullt vedrørende jodkilder, anbefalt inntak, helsekonsekvenser hos foster og småbarn, utsatte grupper og gravide/ammende kvinners jodstatus. Gjennomsnittsskåren for kunnskap ble 7 av 18 mulige poeng, uten signifikant forskjell mellom profesjonene (p = 0,130). Meget god / svært god kompetanse i forhold til god kompetanse om kosthold var, for helsesøstrene, assosiert med tilfredsstillende kunnskap om jod (≥ 10 poeng) med justert OR 3,89 (95 % KI 1,48–10,22). Den justerte oddsen på 5,03 (95 % KI 1,64–15,45) for tilfredsstillende kunnskap ved lavere kunnskap om kosthold kan kanskje forklares med generelt økt jodfokus siste to årene. Faglig oppdatering gjennom norskspråklige tidsskrift/vitenskapelige artikler var grensesignifikant for helsesøstre, mens erfaring og fagmiljø var uten betydning for kunnskap om jod. For jordmødre var ingen av faktorene assosiert med jodkunnskap. Konklusjon: Helsesøstre og jordmødre i Nord-Norge har ikke nødvendig kunnskap om jod. Ut fra dagens jodmangel, er det derfor et straksbehov for tiltak som forbedrer kunnskapen om jod blant jordmødre og helsesøstre. Nøkkelord: jodmangel, svangerskap og ammeperiode, kunnskap, jordmor, helsesøster English abstract is found in the thesis.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18691
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDHEL-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750en_US
dc.titleHar jordmødre og helsesøstre i Nord-Norge nødvendig kunnskap om det essensielle sporstoffet jod og om jodstatus blant gravide og ammende kvinner? MISA 2-undersøkelsen 2017–2018en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)