Kritisk tenkning i samfunnsfag. En kvalitativ studie om læreplanenes utvikling av begrepet kritisk tenkning og læreres forståelse av begrepet

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven har vært kritisk tenkning, med et søkelys på utviklingen av begrepet fra Kunnskapsløftet (2006) til Fagfornyelsen (2020), og hvordan begrepet forstås av lærere. Kritisk tenkning er særs dagsaktuelt ettersom elevene trenger ferdigheter for å imøtekomme et samfunn hvor falske nyheter preger mediebildet. Videre implementeres kritisk tenkning inn som en kjernekompetanse i fagfornyelsen som skal iverksettes august, 2020. Med bakgrunn i teori og intervju myntet på kritisk tenkning, er denne dokumentanalysen en gjennomgang av læreplanenes utvikling av tematikken, og har en kvalitativ tilnærming. Nærmere bestemt belyses spørsmålet om hvordan kritisk tenkning har utviklet seg i samfunnsfaglige læreplaner, og hvilken forståelse lærere har rundt dette begrepet.

Gjennom dokumentanalyse av læreplanene har jeg sammenlignet definisjoner, sett på tilstedeværelse eller mangel på tilstedeværelse av begrepet, og videre sammenlignet læreplanene. For å tydeliggjøre fokuset for studien, ble John Goodlads (1979) fem læreplannivå redegjort for. Gjennom analysen kunne jeg se en klar utvikling og vektlegging av begrepet. I LK06 fremstår både definisjon og redegjørelse for hva kritisk tenkning innebærer i opplæringen som utydelig. Dette virket å ha en innvirkning på lærere, ettersom de utviste ulik forståelse av begrepet. I henhold til beskrivelsen av kritisk tenkning, uttrykte lærerne at kritisk tenkning er viktig, men at de ikke hadde et avklart forhold til begrepet. I LK20, er det derimot nedført en tydelig definisjon av begrepet og hvilket formål kritisk tenkning har i opplæringen. Videre i studiet så jeg på intensjonene bak bestemmelser i skolesektoren, og hvorfor kritisk tenkning er viktig. Kritisk tenkning er blant annet viktig for at elevene skal kvalifiseres til en fremtid hvor en må skille mellom sannferdig og falsk informasjon. Målstyringsdebatten ble også tatt med i studien, og jeg fant ut at målstyring i skolen kan true læreplanverkenes ideal om kritisk tenkende elver, og videre undergrave formålet med opplæringen.