Hensikten med matematikklekser på ungdomstrinnet. Flermetodisk studie – intervju av lærere og analyse av matematikklekser
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/18854Dato
2020-05-29Type
Master thesisMastergradsoppgave
Sammendrag
I denne masteroppgaven har vi undersøkt hensikten med matematikklekser på ungdomstrinnet. Undervisning er en kulturell aktivitet som har utviklet seg over lengre tid sammen med tro og antagelser i kulturen (Stigler & Hiebert, 1999, s. 87). Ifølge Opplæringsloven er skolen ikke pliktig til å gi lekser, likevel er elevene pliktig til å gjennomføre leksene dersom læreren velger å gi det (Opplæringslova, 1987). Matematikklekser er vanlig i mange norske klasserom og er tydelig innarbeidet i den norske skolekulturen. Av den grunn ville vi undersøke følgende problemstilling:
Hva er hensikten med matematikklekser på ungdomstrinnet?
1. Hvordan bruker norske ungdomsskolelærere matematikklekser?
2. Hvilket kognitivt nivåkrav kjennetegner matematikkleksene?
For å besvare problemstillingen hadde vi en tredelt tilnærming med intervju, rangering og arbeidsplananalyse. Vi intervjuet seks matematikklærere på ungdomstrinnet om hensikten med matematikklekser. Videre benyttet vi oss av vår reviderte versjon av The Task Analysis Guide, som er en del av rammeverket The Mathematics Task Framework, for å analysere oppgaver i matematikklekser på arbeidsplaner.
Funnene våre viser at norske ungdomsskolelærere bruker matematikklekser til å repetere og for å opprettholde fremdrift og kontinuitet i faget. Repetisjon kan bidra til at elevene får tid til å øve på ferdigheter og bearbeidet kunnskap, som kan lede til kompetanse. I tillegg ser vi at matematikkleksenes kognitive nivåkrav kjennetegnes av prosedyrer uten sammenheng. I matematikken er det et behov for å ha en viss fremdrift og kontinuitet, og det kan matematikklekser bidra til. Repetisjon er velegnet til oppgaver som kjennetegnes av lavere kognitivt nivåkrav, og 88 % av de analyserte matematikkleksene i dette forskningsprosjektet er prosedyre uten sammenheng. Slike oppgaver kan føre til utvikling av prosedyrell kunnskap, som også er viktig i matematikken. På denne måten kan matematikklekser bidra til meningsfylt læring og ideelt sett øke læringsutbyttet i undervisningen.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2020 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: