En casestudie av rutiner rundt kartlegging av yrkesfagelever i norsk

Abstract

Bakgrunnen for undersøkelsen er en casestudie basert på kvalitative intervju med avdelingsledere, rådgivere for pedagogisk-psykologisk tjeneste og norsklærere ved to videregående skoler. I alt deltok sju intervjupersoner, hvorav alle har en tilknytning til yrkesfaglig programområde. Formålet med undersøkelsen har vært å trekke erfaringer fra intervjupersonenes kjennskap til rutinene for kartlegging av elever før og etter at de starter i videregående skole, for på den måten å få innblikk i hvordan nye elever på yrkesfag blir kartlagt i norsk.

Funnene av undersøkelsen tyder på at overgangsrutinene innad i kommunen fungerer godt. Intervjupersonene opplever samarbeidet med grunnskolen som positivt, men de hadde ønsket seg mer informasjon om elever fra andre kommuner. Her ser det ut til at det er noe uklart hvem som skal videreformidle informasjonen.

Norsklærerne er også fornøyde med rutiner i forhold til kartlegging av elevene. De opplever å få den informasjonen de trenger om elevene gjennom klasselærerråd og sin egen kartlegging av elevene i norsk. Dette til tross for at utvalget av kartleggingsprøver i norsk er begrenset og ikke spesielt tilpasset elevenes programområde. Stort sett får elevene den hjelpen de har krav på, selv om første semester kan gå før tiltak blir satt i verk