Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBæck, Unn-Doris K.
dc.contributor.authorIngebrigtsen, Stine Agnete
dc.date.accessioned2020-09-15T12:35:19Z
dc.date.available2020-09-15T12:35:19Z
dc.date.issued2020-06-02
dc.description.abstractDenne studien undersøker ungdoms utdanningsorienteringer og hva som former dem. Studien tar utgangspunkt i undersøkelser som finner sosial ulikhet innenfor utdanningssystemet. Blant annet blir sted pekt på som en relevant faktor som har fått for lite oppmerksomhet innen forskningsfeltet. For å undersøke dette benyttes en sosiologisk kvalitativ analyse av 10 intervjuer med elever, der 5 er samlet inn i en distriktskommune og 5 er samlet inn i en bykommune. Elevene har blant annet svart på spørsmål om hjemsted, skolehverdagen og fremtidsplaner. Målet med studien er å undersøke hvordan ungdommene orienterer seg i forhold til utdanning. For å undersøke dette søker oppgaven å svare på hvilke utdanningsorienteringer elevene gir uttrykk for, hva som former disse og om sted kan være relevant for å forklare eventuelle ulikheter i utdanningsorienteringene. Problemstillingen og forskningsspørsmålene belyses teoretisk gjennom Pierre Bourdieus habitusbegrep, Margaret S. Archers refleksivitetsbegreper, og gjennom mulighetsstrukturer som analytisk tilnærming. Studien finner at elevene i all hovedsak ikke orienterer seg så ulikt hverandre. Elevene fra begge stedene uttrykker alt fra lav til høy motivasjon og mestring, og kjønn og etnisitet ser ikke ut til å spille en vesentlig rolle. Et interessant funn er at overvekten av elevene ser ut til å velge lignende yrkesretninger som foreldrene sine. Til tross for at elevene uttrykker relativt like utdanningsorienteringer, finnes det likevel noen stedsspesifikke særpreg. For eksempel uttrykker noen av distriktselevene en spesiell tilknytning til hjemstedet og har sterke ønsker om å bli ved, eller vende tilbake hjemstedet etter utdanning. Når det kommer til hva som former utdanningsorienteringene ser elevene ut til å befinne seg i en posisjon der både familien, jevnaldrende, skolen og hjemstedet påvirker deres utdanningsorienteringer. Her pekes det blant annet på begreper som akademisk sosialisering, signifikante andre, jevnalderpespektivet, relasjonskompetanse og mulighetsstrukturer som mulige forklaringer på hvorfor akkurat disse ser ut til å være viktige når utdanningsorienteringer formes. Det settes også lys på hvordan stedsspesifikke mulighetsstrukturer gjør at distriktsungdommen står ovenfor en rekke hindre gjennom utdannelsesløpet som ikke er like aktuelle problemstillinger for ungdom fra byen, for eksempel på grunn av fravær av videregående skoler i lokalmiljøet. Oppgaven diskuterer også hvorvidt elevene utøver refleksivitet eller ser ut til å være styrt av habitus når de orienterer seg. I forhold til dette konkluderes det at begge begrepene ser ut til å være relevante for å forklare elevenes situasjoner.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/19377
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSOS-3900
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Sociology: 220en_US
dc.titleUtdanningsorienteringer hos rural og urban ungdom – et resultat av refleksivitetsprosesser eller determinerende disposisjoner?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)