Befolkningsutvikling i Karasjok 1559-2001

Abstract

Innledning Finnmarkskommisjonen har bedt om en gjennomgang av befolkningsutviklingen, fortrinnsvis på krets/bygdenivå, i Karasjok. Utredningen gjennomgår befolkningsutviklingen i Karasjok fra 1559 til 2001. I løpet av disse nær 450 årene skjedde det en formidabel befolkningsvekst, fra 102 individer i 1559 til 2859 talte i 2001. Veksten kan forklares med fødselsoverskudd og innflytting. Sistnevnte kanskje i kombinasjon med at få flyttet ut? For årene 1559 til 1799 er tallmaterialet hentet fra Siv Rasmussen sin hovedfagsoppgave Befolkningsutviklingen i Rounala, Ávjovárri og Guovdageaidnu 1559-1799. Fra 1801 ble det gjennomført folketellinger hvert tiende år, og disse danner grunnlaget for de siste 200 årene av tidsserien. I tillegg til en grafisk fremstilling av befolkningstall (figur 1), vil utredningen diskutere befolkningsutviklingen sett i forhold til alderssammensetning, kjønn og ekteskapelig status. Der det er hensiktsmessig, vil tallmaterialet bli presentert på bygdenivå (krets i tellingene). Når befolkningstall skal konstrueres gjøres dette i regelen innenfor et geografisk avgrenset område, som i dette tilfelle byr på flere utfordringer. På den ene siden må man forholde seg til de til enhver tid definerte grenser satt av myndighetene: det være seg grenser for skatteinnkreving i Torneå lappmark, sogn- og prestegjeldsgrenser fra folketellingene fram til og med 1875 og kommunegrenser fra 1891 til 2001. Grensene har flyttet seg, noe som vanskeliggjør sammenlikning over tid. Den største utfordringa er imidlertid at befolkningstallene som brukes representerer et tverrsnitt i tida, både fra skattelistene som er utgangspunktet for befolkningstall for perioden før 1800, og folketellingene for tida etter. De er øyeblikksbilder av samfunnet på et gitt tidspunkt. Betalte alle skatten? Var «alle» tilstede ved tellingstidspunktet? Hvem var «hjemmehørende» i Karasjok? I et samfunn hvor nomadisme har vært en særmerket identitet, hvordan ble grenser og tilhørighet oppfattet? Og hvordan oppfattet skatteinnkreveren eller folketelleren dette? Viktige kildekritiske poeng, som vanskelig lar seg svare fullt ut. Jeg har likevel søkt å diskutere det et stykke på vei.