Hvordan arbeider ledere med kompetansemobilisering? En kvalitativ studie i to kunnskapsbedrifter

Abstract

Andelen yrkesaktive som jobber i kunnskapsorganisasjoner er stadig økende, og deres kompetanse synes mer omfattende enn det som tradisjonelt har blitt tillagt kompetansebegrepet. Kunnskapsarbeideren utgjør en viktig del av kunnskapsorganisasjonenes «produksjonsmidler». Hvordan ledere kan dra nytte av kunnskapsarbeiderens kompetanse til det beste for virksomheten, er noe det vil være viktig å få nærmere kunnskap om. Det er gjort flere undersøkelser som tar for seg medarbeiders perspektiv på kompetansemobilisering, og hva de i størst mulig grad mener må oppfylt. Undersøkelsene har bidratt til å avdekke flere sentrale faktorer som forsterker kompetansemobilisering i virksomheter. Leders måte å lede på er trukket frem som en av de viktigste faktorene. Ved gjennomgang av litteratur som handler om kompetansemobilisering har vi imidlertid ikke lyktes i å finne forskning som fra lederes ståsted ser på det fenomenet. Vi har med bakgrunn i dette valgt å se nærmere på hvordan ledere jobber med kompetansemobilisering i kunnskapsorganisasjoner. Videre har vi valgt en tilnærming til undersøkelsen hvor informantene selv beskriver hva de legger i sentrale begreper som kompetanse, kompetanseutvikling og kompetansemobilisering. Våre funn indikerer at ledere er opptatt av kompetansemobilisering og ser verdien av å nyttiggjøre denne til det beste for både medarbeiderne og virksomheten. Manglende planmessighet i kartlegging av kompetanse ble trukket frem som et forbedringspotensial fra begge enhetene i undersøkelsen. Vi fant at faktorer som i tidligere undersøkelser har vist seg viktige for kompetansemobilisering også var det i våre funn. Samtidig avdekket vi at faktorene både samvirker med og forsterker hverandre, men også at de kan virke negativt inn på hverandre. Dette var interessante funn som etter vår søken etter litteratur ikke har blitt omtalt i annen forskning.